Ingen har så langt klart å oppheve tyngdekraften, heller ikke i aksjemarkedene. Det er derfor med forundring jeg registrerer at det er nettopp dette de prøvde på; gjengen som nylig bestemte seg for å ta rotta på alle som har vært short sellers i det amerikanske spillselskapet Gamestop.

Short selling går i korthet ut på å låne aksjer for å selge dem i markedet – med tro på å kunne kjøpe disse aksjene tilbake til lavere kurser senere.

I det nevnte spillselskapet var det mange som mente at aksjeverdien var for høy. Flere hedgefondforvaltere var overbevist om at Gamestop-aksjen var overvurdert og solgte lånte aksjer i bøtter og spann for å tjene penger på et kursfall de mente måtte komme. Det skulle koste dem dyrt.

For aksjekursen falt ikke. Snarere tvert imot; den gikk til himmels. På én måned – i januar i år - økte kursen på Gamestop-aksjen fra knapt 19 dollar til 325 dollar. Selskapets børsverdi økte med smått utrolige 1.625 prosent – tilsynelatende uten fundamentale forhold som kunne forklare oppgangen.

Nerdenes hevn

Så hva kunne da forklare kursoppgangen? Gamestop-konsernet er tilsynelatende en dalende stjerne på børshimmelen. Regnskapet viser underskudd, og gjelden øker.

Men selskapet hadde støttespillere, og via nettsteder ble det organisert massive programmer for kjøp av Gamestop-aksjer. Og slik fungerer nå engang handel på børsene; det er tilbud og etterspørsel som bestemmer markedsprisene.

Hvis det knapt er selgere i en aksje, kan kjøpere langt på vei fastsette kursen på denne. Det kan i Gamestop-tilfellet gjerne ses på som nerdenes hevn over hedgefond-forvaltere. Nerdene kunne notere poengseier i den første runden i dette slagsmålet. Men de kommer like fullt til å tape til slutt.

Bobleblåsing

Historien er full av eksempler på at investorer ikke alltid er så rasjonelle og fornuftige som de selv liker å fremstå. På 1600-tallet kostet eksempelvis en tulipanløk mer enn ti årslønner for en fagarbeider i Nederland.

I nyere tid økte verdien på såkalte dotcom-selskaper til skyhøye nivåer før boblen sprakk etter årtusenskiftet. Den japanske aksjeindeksen Nikkei 225 noteres fortsatt 25 prosent lavere enn nivået i 1990.

Og så husker vi vel ett og annet selskap på Oslo Børs som var høyt verdsatt, for deretter å se egne markedsverdier forsvinne som dugg for solen. Ett eksempel flyselskapet Norwegian, som nå kjemper en desperat kamp mot klokken og kreditorene. Et annet eksempel er solenergikonsernet REC, som i 2007 var børsens tredje mest verdifulle selskap, og som deretter gjennomlevde et kursfall på 99 prosent.

Hvordan det gikk med Gamestop? Vel, der pågår det fortsatt en maktkamp mellom de som ønsker aksjen opp – og de som ønsker aksjen nord og ned. Andre runde har gitt poengseier til short-selgerne, etter et kursfall på 73 prosent den siste uken.

Sparing eller gambling

Fondet som jeg forvalter, Landkreditt Utbytte, investerer i utbyttebetalende aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs. Porteføljeselskaper skal ha soliditet til å stå imot uforutsette hendelser og lønnsomhet som gir grunnlag for vekst og tilfredsstillende kapitalavkastning på lang sikt. Fondet forvaltes aktivt med sikte på å gi høyest mulig risikojustert avkastning.

Landkreditt Utbytte har levert jevnt god avkastning siden etableringen i februar 2013. Gjennomsnittlig årlig avkastning i fondets A-klasse har vært 13,5 prosent siden oppstart, og fondet rangeres nå nest øverst på listen blant aktivt forvaltede Norge-fokuserte aksjefond målt ved Sharpe-ratio siste syv år. (Kilde: Oslo Børs.)

Som porteføljeforvalter for fondet jakter jeg konstant etter selskaper preget av god og forutsigbar lønnsomhet til en rimelig pris. Det har vist seg å være fornuftig tidligere, og jeg er sterk i troen på at det vil være fornuftig i fremtiden også.

Investorer og gamblere med kortsiktig perspektiv og vilje til å tape alt for å realisere store og kjappe gevinster på børsen bør bruke lekepengene sine på det de synes er morsomt – og investere sparepengene sine i fond med begrenset risiko, hvilket Landkreditt Utbytte er et eksempel på.