Finansiering ikke vanskeligst

Foto: Landbrukslandskap
Bare en av fem opplever at finansiering var det vanskeligste når de skulle kjøpe gård. Andre faktorer var mer utfordrende.

Rundt 300 bønder har i landbruksbarometeret for 2021 svart på hva de opplevde som vanskeligst i prosessen med å få gjennomført eierskiftet. Det å finne fram til rett verdi og rett pris, blir trukket fram av snaut 30 prosent av bøndene, mens det minste problemet var å få gjennomført en god avtale om kjøpet. 

Fra verdi til betaling 

Ved et eierskifte er det viktig å finne fram til den objektive verdien gjennom en takst. Deretter må kjøpesummen bestemmes som et kompromiss mellom hva selger trenger, og hva kjøper har mulighet til å klare.  

– I familieoverdragelser opplever jeg som rådgiver at det ikke er så vanskelig å bli enige om kjøpesummen. Det er fordi foreldre ofte har et realistisk forhold til hvor mye gjeld gården kan tåle. De ønsker jo ikke å se at det går nedenom med neste generasjon, sier veivalgsrådgiver Ole Christen Hallesby. Han driver egen virksomhet som rådgiver, blant annet ved eierskifter. 

Mangler egenkapital

Landbruksbarometeret 2021

Landbruksbarometeret er en spørreundersøkelse som utføres annethvert år og tar temperaturen på norsk landbruk. Rapporten utarbeides av Agri analyse i samarbeid med Landkreditt, Innovasjon Norge, Norsk Landbrukssamvirke, Norges Bondelag og Felleskjøpet Rogaland Agder. Du kan se hele rapporten på hjemmesiden til Agri analyse.

Gå til landbruksbarometeret

Han forteller at mange unge lurer på hvordan de skal oppfylle bankens krav til egenkapital. Ved familieoverdragelser er egenkapitalen noe som overføres fra selger til kjøper ved at kjøpesummen settes betydelig lavere enn verdien på gården. Avslaget kalles åsetesavslag, gave eller forskudd på arv. 

Les mer: Hvordan skal gården verdsettes? 

– Ved overdragelser i familien bidrar gjerne generasjonen som gir fra seg gården med egenkapital via et åseteavslag, og noen ganger også forskudd på arv. Vi anbefaler likevel alle unge som skal ta over gård om å starte så tidlig som mulig med å spare opp egenkapital, sier Marianne Kirchoff.  

Hun er leder for landbruksavdelingen i Landkreditt Bank, som står for finansieringen av mange gårdskjøp i Norge.  

Når kommende bønder kontakter banken er de vanligste spørsmålene hvor mye de kan få i lån, og hva som kreves av egenkapital. 

– For å finne ut hvor mye du kan få i lån ser vi på sikkerheten – som er verdien av landbrukseiendommen, og betjeningsevnen – som er inntektsmulighetene du vil ha fremover. I tillegg kommer kravet til egenkapital, forklarer Kirchoff.  

Landbrukseiendommer er i dag ofte en stor investering, og hovedregelen er at banken kan gi lån på inntil 80 % av eiendommens verdi. Skal gården kjøpes for 10 millioner gir dette behov for 2 millioner i egenkapital eller tilleggssikkerhet.  

– For de fleste unge er dette et betydelig beløp, og det er derfor viktig å komme så tidlig som mulig i gang med oppbygging av egenkapital. BSU, GSU og fondssparing er gode alternativer for de som har noen års sparehorisont.  

For oppstarten som bonde kan være krevende økonomisk. 

– I et eierskifte er det ofte flere kostnader enn bare kjøpesummen. Kanskje må driftsapparatet fornyes, dyr kjøpes inn, og det kan være lenge til tilskuddsutbetaling eller oppgjør på slakt og korn. Glem heller ikke dokumentavgiften som utgjør 2,5 % av kjøpesummen på gården. Alle disse tingene gjør at det alltid er godt å ha en oppspart buffer i oppstartsfasen, forklarer Kirchoff. 

Les mer: Kan vi eie gården sammen? 


Tips til de som skal søke om finansiering 

Banksjefens beste tips til de som skal ta over gård er, for utenom sparing av egenkapital, å bruke en god rådgiver når eierskiftet skal gjennomføres. 

– Få hjelp av en rådgiver som har erfaring med eierskifter. Da får dere inn en nøytral part som sikrer at både selger og kjøper kommer best mulig ut av overdragelsen, samtidig som søsken hensyntas, sier Kirchoff. 

Kirchoff minner også om boretter.  

- Vær oppmerksom på at boretter og eventuelt andre tinglyste rettigheter er en heftelse som kan redusere verdien av pantet. Slike heftelser må derfor tas opp med banken, og må ofte vike i prioritet for å få regnestykket til å gå opp, forklarer Kirchoff. 

Inntrykket generelt er at tinglyste boretter og andre rettigheter stadig blir mindre vanlig i gårdsoverdragelser her til lands. 

Gode juleselskaper er viktigst 

Svarene i Landbruksbarometeret viser at bare i hver åttende overdragelse ble det oppfattet som vanskelig å bli enig med selger om eierskiftet. Hver fjerde bonde som overtok gård svarer at det kunne være utfordrende å beholde et godt forhold til søsken og øvrig familie.  

– Jeg opplever et stort fokus på at det fortsatt skal være et godt forhold innad i familien. Derfor er riktig involvering god informasjon viktig. Et godt eierskifte viser seg ved at juleselskapene er like gode etter eierskiftet, som de var før, sier Ole Christen Hallesby. 
 

Kjøpe gård? Les våre fagsider om eierskifte 

Landbruksbarometeret er en spørreundersøkelse blant bønder som utføres annet hvert år av AgriAnalyse. I årets undersøkelse har cirka 1.100 bønder svart. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Landkreditt og Norges Bondelag. Samarbeidspartnere til Landbruksbarometeret i tillegg: Norsk Landbrukssamvirke, Felleskjøpet Rogaland Agri, Skogeierforbundet og Innovasjon Norge.