Noe av det første den nye borgelige regjeringen gjorde etter valget i 2013, var å foreslå fjerning av arveavgiften. Et stortingsflertall vedtok å fjerne den fra og med 2014. Foran årets valg er det en del som frykter gjeninnføring av arveavgiften. Her forklares hvorfor det mest sannsynlig ikke kommer til å skje og at ved en innføring ville det kun fått konsekvens for Norges rikeste bønder.
Rødt, SV og MDG vil ha arveavgift
Det er tre partier på Stortinget som vil ha arveavgift. Ut fra den politiske situasjonen og ustabile meningsmålinger vil de tre partiene få inn rundt 35 representanter på Stortingets 169 plasser. De utgjør dermed langt fra et flertall.
MDG er det partiet som er minst tydelig når det gjelder hvordan de ønsker en ny arveavgift utformet. I vedtatt partiprogram skriver de at de vil:
– Innføre en sosialt omfordelende arveavgift med høyt bunnfradrag, og med en ekstra progressiv sats for arv over 20 millioner.
Rødt og SV vil ha bunnfradrag på 5 millioner
Rødt vil at det ikke skal betales arveavgift for gaver under 5 millioner kroner. De hevder at 98,5 prosent av de som mottar arv og gaver dermed ikke vil få arveavgift. For de neste 5 millionene foreslår Rødt 10 prosent avgift og deretter 15 prosent opp til 100 millioner. For arv over 100 millioner vil de ha 25 prosent avgift.
– SV ønsker en arveskatt med et høyt bunnfradrag, og trinnvis opptrapping av satsen for de ekstra store formuene. Vi har foreslått en modell med 5 millioner kroner i bunnfradrag per arving, med laveste sats på 30 prosent, og med 70 prosent skatt på arv over 100 millioner kroner, skriver SV på sine hjemmesider.
Ap og SP vil ikke gjeninnføre arveavgift
Arbeiderpartiet mener arveavgiften ikke treffer ut fra formålet og sier tydelig at de ikke vil gjeninnføre den, men satse på formuesskatten som virkemiddel for mer rettferdig fordeling av goder.
– Den (arveavgiften) traff i liten grad de med de største formuene, mens den ble opplevd som urimelig av vanlige folk. Den ga også begrensede inntekter. Derfor vil Arbeiderpartiet skjerpe formuesskatten, skriver partiet på sine hjemmesider.
Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, bekrefter i et intervju med Nettavisen at det er helt sikkert at Sp ikke vil gjeninnføre arveavgiften. Nestleder, Ola Borten Moe, bekrefter overfor VG at partiet er i mot et comeback for arveavgiften.
Helt vanlig med arveavgift
Skatt på arv har vi hatt siden keiser Augustus i romertiden innførte en skatt på fem prosent av all arv. OECD har 34 medlemsland, hvorav 24 har en eller annen form for arveavgift. I vårt land har vi hatt arveavgift siden 1700-tallet til den ble fjernet i 2014. I Danmark er arveavgiften ved død 15 prosent etter et bunnfradrag. I Storbritannia og USA er avgiften 40 prosent, også her etter et bunnfradrag. Japan ligger på arveavgiftstoppen med inntil 55 prosent avgift.
Teoretisk er det selvfølgelig mulig at et av de tre partiene Rødt, SV og MDG ved regjeringsforhandlinger etter høstens valg stiller et «pelsdyr-ultimatum». Da Venstre skulle inn i regjering, ble de lovet gjennomslag for å avvikle pelsdyrnæringen selv om de andre partiene var i mot.
Konsekvens for den norske bonden hvis….
Før arveavgiften ble fjernet i 2014 hadde vi regler som gjorde at arveavgiften ved gårdsoverdragelsen sjelden var et problem. I tillegg hadde vi fordeler knyttet til oppskriving av avskrivningsgrunnlag som ga skattefordeler. Jeg foretok den gangen beregninger som viste at et gjennomsnittlig gårdsbruk tapte en halv million kroner på frafall av arveavgift fordi det ble kombinert med skjerping av skattereglene.
Hvis vi etter årets valg likevel skulle få innført arveavgift kan vi illustrere effekten med et eksempel: Mor og far selger gården til sitt barn. Gården har en verdi på 25 millioner. Vi legger inn en nøktern betaling på 60 prosent av gårdens verdi, det vil si 15 millioner kroner. Gaven blir da 10 millioner, det vil si 5 millioner fra hver av foreldrene. Med bunnfradraget Rødt og SV foreslår på 5 millioner, betyr det at det ikke blir arveavgift å betale.
Eksemplet viser at selv om det innføres arveavgift, vil det være svært få norske bønder som er i en posisjon hvor barna må betale arveavgift ved en gårdsoverdragelse.
