Forvaltning i pandemiens tid

Mange tenker kanskje det egentlig er litt pussig; at børsene verden over nå handler på nivåer rundt «all time-high». Smittetallene er høye og det pågår fremdeles strenge tiltak som begrenser hver enkeltes handlefrihet.

Aksjemarkedet derimot har «tunnelsyn» med fokus på hva som kommer etterpå. Vaksinering er tross alt påbegynt. Covid-19 er et fenomen som blir tilbakelagt, bare uvisst når. Det vil igjen bli en normalsituasjon hvor vi kan gå på skolen, på jobben, på restaurant og reise igjen. Selskapenes lønnsomhet vil forbedres. Veksten kommer tilbake.

Akkurat som før

Min jobb som forvalter av Landkreditt Norden Utbytte er akkurat som før. Joda, jeg jobber mer hjemmefra og jeg reiser mindre. Men det er ikke noe problem. Selskapene rapporterer akkurat som før fire ganger i året. Analytikere produserer sektorrapporter og selskapsanalyser som før. Jeg evaluerer og identifiserer selskaper som er aktuelle eller allerede er i fondet (akkurat som før). Gode digitale løsninger gjør at jeg har tilgang til selskapenes ledelse hvis jeg trenger det. Ledelsen i selskapene reiser mindre, noe som frigjør tid til andre oppgaver. Jeg tør påstå det nå arrangeres betydelig flere webinarer enn det tidligere var seminarer. Det er tidsbesparende.

Pengene kommer

I USA har president Jo Biden fått vedtatt i kongressen at det skal komme en stimulansepakke på 1900 milliarder dollar, nesten ti prosent av brutto nasjonalproduktet. Disse pengene skal nærmest deles ut som kontanter til trengende, trygd til arbeidsledige, til matprogrammer, støtte for å dekke husleie etc. En stor pott vil gå til lokale myndigheter for å kunne opprettholde kommunale tilbud, holde skoler åpne og betale lønninger. Også mindre bedrifter vil kunne få støtte. Disse tiltakene vil høyst sannsynlig medføre inflasjon og vekst i økonomien, som igjen innebærer flere arbeidsplasser.

Det samme skjer i Europa og Norden, men ikke i like stort omfang som i USA. I Norge er vi så heldig at vi ikke trenger å trykke penger for å stimulere økonomien, men heller bruker av våre oppsparte midler.

Renter

En annen grunn til at aksjemarkedet har utviklet seg positivt siste året, er den lave renten. Det er billig å låne penger. Lave renter gjør at mange nå har mer penger igjen etter alle kostnader er betalt. De som ikke har lån, får lav rente på innskudd i banken, noe som gjør at man kanskje er villig til å investere med noe høyere risiko. Kanskje kjøpe aksjefond eller en leilighet for utleie.

En annen effekt er at mange selskaper antas å kunne tjene mye penger selv om disse ikke har noen omsetning av betydning i dag. Lav rente medfører at disse mulige fremtidige kontantstrømmene er mer verdt i dag enn om renten hadde vært høyere. Dette gjenspeiles i høyere aksjekurser.

Langsiktighet er nøkkelen til god sparing

Kanskje man ikke skal være så opptatt av om aksjemarkedet er høyt eller lavt, dyrt eller billig? Over tid vil aksjemarkedet stige fordi tilbakeholdt overskudd i bedriftene bygger egenkapital.

De som gikk ut av markedet når Covid-19 begynte å gjøre seg gjeldene i mars 2020 ble kanskje overrasket hvor raskt markedet hentet seg inn igjen. Kanskje kom de ikke inn igjen i markedet etter det som må kunne betegnes som historiens korteste korreksjon. Eller under presidentvalget i USA i oktober 2020 tenkte kanskje noen det kom til å bli mer usikkert aksjemarked. Det var riktig i hele to uker.

Investering i aksjer handler mer om langsiktighet enn å forsøke å treffe topper og bunner. Dette gjelder både for meg som investerer på vegne av fondet og andelshaverne som kjøper fondsandeler.