I en artikkel på hjemmesidene til Glommen Mjøsen Skog gjør avdelingssjef i Areal og Ressurs, Geir Korsvold, noen betraktninger over temaet. Han mener skog i Norge fortsatt er «billig».
Skog er mangelvare
Vi tenker at store deler av Norge er dekket av skog, så her er det nok å ta av. Men Korsvold peker på at i mange bygder oppleves skog som mangelvare. I praksis er det i alle fall flere som vil kjøpe skog, enn de som vil selge.
Interessen er stor for å kjøpe skog. For noen en genuin interesse for skog, for andre opplevelsen av å eie litt av Norge. Mange legger nok størst vekt på at de gjennom skogkjøp også får sitt eget jaktterreng. I de riktige kretsene i hovedstaden er det nok heller ikke negativt å kunne nevne i en bisetning at man også er skogeier.
Virkningen av priskontrollen
Ved gjennomgang av konsesjonsloven i 2017, ble priskontrollen fjernet for rene skogeiendommer. Det vil si for skogeiendommer som ikke var knyttet til et gårdsbruk. Dette omfattet 20 prosent av allle landbrukseiendommer med skog i Norge.
— På rene skogeiendommer trenger man ikke nå å frykte for avslag på konsesjonssøknaden på grunn av for høy pris. Endringene har også ført til høyere verdi på eiendommer med skog som fortsatt er underlagt priskontroll, skriver Korsvold.
Under halvparten av prisnivået i Sverige
Når prisvurderingen ikke lenger skal følge avkastningsprinsippene i konsesjonsloven, ser vi at prisene stiger. Korsvold bekrefter det som også er mitt inntrykk, nemlig at også prisen på eiendommer som er underlagt priskontrollen blir påvirket av frislippet.
— Et forsiktig anslag viser at prisveksten siden 2017 har vært 50-60 prosent. Trolig noe mer, men i Norge finnes det ingen god tilgjengelig statistikk på dette, skriver Korsvold og henviser til skog uten priskontroll. Men fortsatt er prisen under halvparten av hva du må betale for svenske skoger.
Løp og kjøp
Det er flere årsaker til den økte prisen, som viser seg å være uavhengig av aktuell tømmerpris. Sentralt beliggende skoger verdsettes høyest. Det har med beliggenhet å gjøre, men sammenfallende med at de sentrale skogstrøkene på Østlandet også har de beste vekstvilkårene. Vi ser også en større vektlegging av mengden hogstmoden skog i forhold til andel ungskog. Det må også tas med at mange skogkjøpere ikke har et så stort løpende avkastningskrav fordi investeringen finansieres med stor grad av egenkapital.
— Vi tror prisene på skog vil fortsette å øke. Skogbruket sitter bokstavelig på en grønn grein. Derfor anbefaler vi våre andelseiere å gripe sjansen når man først får den. Det er ikke hver dag man får mulighet til å kjøpe skog, skriver Korsvold.
