Bildet vårt av norske gårdsbruk må nok justeres. Av landets 180.000 gårder er det 80 prosent som har bolighus. Men det bor ikke folk på alle disse gårdene. Kun 112.500 gårdsbruk har fast bosetning viser tall fra SSB.
Av eiendommene med bolighus er dermed 21 prosent fraflyttet. Statistikken sier ikke noe om hvor mange av disse som brukes som fritidsbolig. Eiendommer med bolig uten bosetning varierte fra 11 prosent i Viken til 40 prosent i Nordland.
Lavere andel bor på gård
I 2020 bodde 354.700 personer på norske gårdsbruk. Det utgjorde 6,6 prosent av befolkningen. SSB registrerte tilsvarende tall første gang i 2006. Da bodde 9,6 prosent av befolkningen på gårdsbruk. Nedgangen er kraftigst i Nord-Norge.
Innlandet skiller seg ut med en andel på 17 prosent av befolkningen på gårdsbruk. Av andre fylker som ligger vesentlig over landsgjennomsnittet finner vi Møre og Romsdal og Trøndelag. Her er andelen drøyt 10 prosent.
Trenden om å flytte fra spredtbygde strøk til byer og tettsteder fortsetter og gjelder derfor ikke bar for personer som eier gårdsbruk. I 2006 bodde 22 % av befolkningen i det SSB definerer som spredtbygd strøk. Denne andelen er i 2020 sunket til godt over 17 prosent.
Flere gårder uten jordbruksaktivitet
Antall eiendommer med egen aktiv drift har falt fra snaut 50.000 i 2006 til 36.800 i 2020. Disse aktive bøndene drev halvparten av Norges jordbruksareal, 5,4 millioner dekar. Samtidig var det 87.000 eiendommer som leide bort sitt areal, 4,7 millioner dekar.
Men det er igjen en differanse her: 43.900 eiendommer har 760.000 dekar registrert jordbruksareal. På dette arealet var det ikke registrert jordbruksaktivitet. Tallene fra SSB viser også at det er en sammenheng mellom at man ikke bor på gården og at jorda ikke drives. Hele 39 prosent av gårdene uten bosetning var også uten registrert jordbruksaktivitet.
