Avklaring om skatt for pelsdyrbøndene

FOTO: Pengesedler
Regjeringen foreslår å øke kompensasjonen til bøndene etter avvikling av pelsdyrhold, samt utsette beskatningen.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett fremmer regjeringen forslag som bedrer situasjonen noe for pelsdyrbøndene. Men organisasjonenes krav om skattefritak ble ikke hørt.

Mer til kompensasjon og omstilling

Regjeringen forslår å øke bevilgningen med 150 millioner kroner til kompensasjon etter avvikling av pelsdyrhold. Avviklingstakten har vært raskere enn forventet, og det er bare få pelsdyroppdrettere som fortsatt har pelsdyr.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til omstillingsordningen for pelsdyroppdrettere med 15 millioner kroner i 2021. Det har vært mange søkere til ordningen, og regjeringen ønsker ved økt bevilgning å muliggjøre rask omstilling til annen virksomhet.

Ville ha skattefritak

Pelsdyroppdrettere kan kreve økonomisk kompensasjon av staten for forbudet som ble innført i 2018. Erstatningen skal beregnes ut fra reglene i lov om ekspropriasjonserstatning. I sine høringssvar ba Norges Bondelag og Norges Pelsdyralslag om at det ble innført fritak for skatt og meirverdiavgift.

Bondelaget pekte på at et sammenlignbart tilfelle er erstatning for skogvern som er skattefritt. Et alternativ med å akseptere skatteutsettelse gjennom reinvestering, sees på som en begrenset mulighet. Bondelaget peker på at det vil føre til høyt skattetrykk gjennom personbeskatning for de som ikke kan reinvestere.

– Dette vil frata dem generasjonsverdier og begrense muligheten til omstilling. På grunn av den ekstraordinære situasjonen regjeringen har etablert, er det derfor rimelig å tilkjenne pelsdyrnæringen full skattefrihet, skrev Bondelagte i sin høringsuttalelse.

Utsatt beskatning

Prinsippet om skattefritak blir ikke hørt av regjeringen. De åpner opp for at ordningen med betinget skattefritak også skal omfatte pelsdyrbøndene. I praksis betyr det at bonden kan unnlate beskatning nå ved å bruke erstatningen til å reinvestere i ny virksomhet. Det kan også investeres utenfor landbruket, men ikke brukes til bolig og fritidseiendommer, selv om de er for utleie.

Ved en reinvestering reduseres avskrivningsgrunnlaget på det nye objektet. Dermed vil bonden få lavere avskrivning og høyere skattbar inntekt over tid. Hvis det investeres i noe som ikke er avskrivbart, vil gevinsten ved senere salg bli desto større. Kjøpes det tilleggsjord som senere følger med gården i en familieoverdragelse, vil erstatningen bli endelig skattefri ut fra dagens regler.

Frist for reinvestering er tre år. For de som har fått delutbetalinger vil fristen løpe fra tidspunktet endelig erstatning er utmålt.