Det nærmer seg at den nye regjeringen skal legge fram sine forslag til endringer i det statsbudsjettet den forrige regjeringen la fram. Forventningene blant bøndene er store om at man allerede nå skal se virkningen av et nytt politisk flertall.
Øker investeringsstøtten
Investeringsstøtte er allerede en stor post i budsjettet for landbruket. Like fullt opplever Innovasjon Norge, som forvalter støtten, at den ofte er brukt opp før sommeren. Nå melder regjeringen at de vil øke støtten med 200 millioner kroner til i alt nær 880 millioner.
– Jeg er glad for at vi har funnet ekstra penger til dette. Det betyr at enda flere bønder kan komme i gang med nødvendige investeringer for framtida, og vi legger enda bedre til rette for et levende landbruk i hele landet, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding.
Må endre kriteriene for tildeling
At støtten skal rettes mot små og mellomstore bruk tas godt i mot. Overgangen til løsdrift i storfeproduksjonen er krevende og særlig kostbart per dyr for de små besetningene. Småbrukarlaget er glade for signalene som nå kommer, men mener også kriteriene må endres.
– Dagens kriterier for investeringsstøtte er ikke tilpasset små og mellomstore bruk, som bør få en høyere andel av investeringskostnaden som tilskudd. Over lengre tid har innretningen på investeringsordningene bidratt til at det har blitt færre og større bønder. Det er derfor viktig at vi får på plass nye kriterier for investeringsstøtte så raskt som mulig, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.
Økning utenom jordbruksavtalen
Bondelaget peker i en kommentar på at investeringspakken burde vært større. De henviser til at NIBIO har utredet behovet for investeringsstøtte som følge av Stortingets krav om løsdrift fra 2034. Dette er kostnadsberegnet til 18-23 milliarder kroner. Bondelaget er særlig fornøyd med at støtten nå blir tildelt utenom jordbruksavtalens rammer.
– Det er bra at midlene kommer over statsbudsjettet og utenfor jordbruksavtalen, det er et prinsipp vi har jobbet lenge for. Nå blir det viktig å forsterke og fortsette dette løpet de neste årene, for å greie å ha et landbruk på linje med i dag, understreker Bjørn Gimming.
I Hurdalsplattformen varslet regjeringen denne satsingen, men brukte «små og mellomstore melkebruk» i omtalen. Dette fikk naturlig nok ammekubønder til å reagere, siden de vil få det samme løsdriftskravet. Fortsatt har en av fem ammekubønder dyrene på bås. I følge Nationen er de nå fornøyd med at også de er inkludert i den økte støtten.
