Det manglet ikke på reaksjoner i landbruks-Norge da Fremskrittspartiet (FrP) kom i regjering og fikk landbruksministeren. Jeg er overrasket over at reaksjonene ikke er større nå når FrP er ute av regjering. Er det fordi man innser at det ikke vil bli noen særlig endring?
Listhaug-effekten
Sylvi Listhaug fikk som landbruksminister fra FrP gjort mye på kort tid. I starten ble det omtalt som en ny landbrukspolitikk. Etter hvert ble det moderert til at endringene var større enn ønskelig og at strukturutviklingen skjøt fart.
Vi fikk økt konsesjonsgrense for kylling og kalkun, økt kvotetak for melk, økt tilskudd uten tak i grøntnæringen og fjerning av priskontroll for skog for å nevne noe. På Listhaugs vakt var regjeringen avhengig av støtte fra Venstre og KrF, men noe kunne de gjennomføre i departementet uten å spørre stortingsflertallet.
Fra de små til de store
En oppsummering fra Budsjettnemnda for året 2014, viste at de de minste melkeprodusentene (14 årskyr) fikk kr 4.816 mindre i tilskudd og de største (54 årskyr) fikk kr 49.439 mer i tilskudd.
– Det er naturlig at større bruk får mer tilskudd, enn små bruk. Så er det uheldig dersom tilskudd til de store går på bekostning av de små og mellomstore, sa Line Henriette Hjemdal (KrF) den gang i en kommentar til ABC Nyheter. Spenningen nå blir om en KrF-statsråd uten FrP i regjering vil gjøre noe for å reversere dette ved årets jordbruksoppgjør.
Doblet konsesjonsgrensen for kylling
Da Listhaug ble minister ble det først foretatt en justering av konsesjonsgrensene for slaktekylling og kalkun. I 2015 ble konsesjonsgrensen doblet til 280.000 slaktekyllinger og 60.000 kalkuner. I hele perioden med blåblå regjering har konsesjonsgrensen for svin og egg vært holdt i ro. Disse grensene har stått uendret siden 2004.
I 2018 ble det produsert dobbelt så mye kyllingkjøtt som i 2004. Til sammenligning har slaktegris og kalkun hatt en økning i slaktemengde på drøye 10 prosent fra 2004 til 2018. Det har blitt færre enheter med kyllingproduksjon. Men vil landbruket nå be om at konsesjonsgrensen halveres, slik at flere kan begynne å produsere kylling igjen?
Er det ønske og vilje om å reversere?
Eksemplene fra drøyt fem år med FrP i regjering er mange. Fjerning av taket for tilskudd til grønnsaksprodusentene førte til at flere økte tilskuddene sine fra kr 44.000 til mange hundre tusen.
Bedre rammevilkår for saueprodusenter ga en investeringsboom med etterfølgende overproduksjon. Kvotetaket for melk ble hevet slik at både samdrifter og enkeltbønder kan produsere opp til 900 tonn melk hvis de har kvote disponibelt. På rene skogeiendommer er det ikke lenger priskontroll og vi ser at skog selges til priser som vi ikke kan regne som lønnsomme.
Et spørsmål blir hva regjeringen vil gjøre nå. Innenfor rammen av Granavoldplattformen er det mulig å reversere alt det jeg har omtalt. Ideologisk sett er det nok mange bønder som skulle ønske at mange av endringene ikke var gjennomført. Men et grunnleggende spørsmål er om det er vilje blant bøndene for å reversere de endringene som er foretatt, slik at vi kommer tilbake til et 2013-nivå?
