Unormalt jordbruksoppgjør i en unormal tid

En forenklet jordbruksavtale er resultatet av årets jordbruksoppgjør. Partene varsler at de kommer tilbake med økte krav neste år.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

— Hensikten med den inngåttte avtalen er bidra til forutsigbarhet for landbruket. Målet har vært å gjennomføre forhandlingene så normalt som mulig i en situasjon som ikke er normal. Jeg er glad for at vi i en vanskelig tid har blitt enige om en avtale, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad under pressekonferansen ved framleggelsen av avtalen.

Behov for å forsvare manglende utvikling

Det var tydelig at bondelagslederne er klar over kritikken som kommer om at avtalen er fri for ambisjoner om tetting av inntektsgap og prioritering av nye tiltak for jordbruket. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, sa tydelig fra at dette ikke er året for å innføre ny politikk. Han la vekt på at det er bedre med en forenklet avtale nå, enn å skyve en forhandling til høsten.

— Vi ligger bak andre grupper, men dette oppgjøret har ikke vært tiden for å ta opp det. Vi kommer tilbake til det i 2021. Dette er ikke et tidspunkt for å drive inntektskamp, sa Bartnes under pressekonferansen.

Kan bli negativ inntektsutvikling

Målprisene for råvarer økes med 1,75 prosent i gjennomsnitt. Hvis det skal pekes på en vinner, må det være svin som fikk økt målprisen med 4,5 prosent. For melk holdes målprisen uendret, mens den for grønnsaker og frukt økes med 2 prosent. Kornprisen økes i snitt med 12 øre.

Det er en reell risiko for at bondens inntekt, også i 2020, vil ha en negativ utvikling. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til bondens kostnader. Energikostnadene ser ut til å reduseres, mens importerte driftsmidler blir dyrere som følge av en endret kronekurs. 

Men også resten av samfunnet kan i 2020 oppleve en negativ økonomisk utvikling. Lønnsoppgjørene er flyttet til høsten 2020. Det er flere som også her spår et negativt resultat.

Budsjettramme på 350 millioner kroner

— Avtalepartene har fordelt en økning i bevilgningen til jordbruksavtalen på 350 millioner kroner i 2021. Midlene disponeres særlig til pris- og direktetilskudd, og er fordelt for å styrke det økonomiske grunnlaget for matproduksjon, spesielt korn, potet og grønt, og for å ivareta klima- og distriktshensyn, skriver departementet på sine hjemmesider.

Hvis man skal snakke om noen profil på oppjøret, må det være økt selvforsyning. Økonomien i produksjon av korn, frukt og grønt og poteter prioriteres. Det skal også settes i gang et arbeid for å forbedre virkemidlene med sikte på økt norskandel i fôret til husdyr. 

Kvotesalg tilbake

Ordningen med omsetning av melkekvoter gjeninnføres. Ordningen ble suspendert i forbindelse med det ekstraordinært oppkjøpet i vinter for å redusere melkeproduksjonen. Ordningen gjeninnføres ved at 60 prosent av produsentenes kvote kan selges privat, mens minst 40 prosent må selges til staten. Prisen til staten blir 4 kroner per liter.