Tjener en bonde bare 199 900 kroner i året?

Jordbruksinntekten utgjør ikke mer, men i kombinasjon med andre innteker tjener en jordbruker nær 700.000 kroner.

Det var 37.443 personer som hadde jordbruksinntekt som næringsinntekt i 2018. Men de aller fleste har inntekt fra jordbruket i kombinasjon med annen inntekt. I snitt utgjorde inntekten fra jordbruket på snaut to hundre tusen kroner, 29 prosent av totalinntekten.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

Kombinasjonsbruk er normalen

SSB presenterer skattestatistikk for personer fra 2018. Tallene sier ikke noe om landbruksfamilien, men for brukeren som er registrert i Enhetsregisteret. Brukere som driver med jordbruk har i underkant av 700.000 kroner i samlet inntekt. I tallene for jordbruksinntekt er det ikke gjort fradrag for rentekostnader eller jordbruksfradrag.

Gjennomsnittsbetraktninger er som vanlig misvisende. Det kan likevel være interessant å se på variasjonene. Nær en tredel av brukerne har ikke positiv næringsinntekt fra jordbruksvirksomheten sin. I andre enden er det 18 prosent, 6.700 bønder, som har en inntekt på mer enn 400.000 kroner fra jordbruket.

Av de som har mer enn 400.000 kroner i jordbruksinntekt er det bare fem prosent av kornprodusentene og fem prosent av saueprodusentene som oppnår det. Drøyt 40 prosent av disse produsentene har ikke positiv jordbruksinntekt.

Heltidsbonden

Driver du med melkeproduksjon er det rundt halvparten som oppnår en inntekt over 400.000 kroner. Har du et areal over 500 dekar, så er det også over halvparten som oppnår så høy inntekt. Men kan vi likvel kalle dem heltidsbønder? Kornprodusenter har for eksempel drøyt 800.000 kroner i samlet inntekt i snitt, så en inntekt på 400.000 kroner utgjør i så fall rundt halvparten av inntekten.

Skattestatistikken fra SSB viser at 12 prosent av brukerne har 90 prosent eller mer av inntekten fra jordbruket. 15 prosent har mellom 50 og 90 prosent. Samlet utgjør dette cirka 10.000 bønder. 

Omlag tre av fire melkeprodusenter har mer enn halvparten av inntekten sin fra jordbruket. I andre enden av skalaen finner vi kornprodusener hvor bare seks prosent eller 385 brukere har 50 prosent eller mer av inntekten fra jordbruket.

Stabilt gjeldsnivå

Gjeld per bruker var i 2018 2.161.000 kroner. Dette er omtrent på samme nivå som de to foregående årene, men 50 prosent høyere enn i 2010. Gjeldsnivået er størst i Østfold, Vestfold og Rogaland hvor snittet nærmer seg 3 millioner kroner. Telemark og Vestland har et gjeldsnivå på omtrent halvparten av disse.

Naturlig nok er gjeldsnivået høyt i melkeproduksjonen, men her har vi også sett at de ligger godt an med inntekten. Mer utfordrende kan det for tiden være med svin og fjørfe hvor gjennomsnittlig gjeldsnivå er på drøyt fem millioner. Det er 20 prosent av alle bønder som ikke har gjeld.

Rentekostnader knyttet til gjelden var i 2018 i snitt 70.800 kroner. Det utgjorde 3,3 prosent av samlet gjeld.