Fakta eller synsing om norsk landbruk

I flere av debattene som går om landbruket kan det være mye sysning. Her er litt hjelp til å bidra med mer fakta.

NIBIO foretar hvert år en oppsummering av statistikk de har tilgjengelig om norsk landbruk. Gjennom rapporten «Utsyn» kan du på en grei måte skaffe deg både overblikk og innblikk. Her er noen eksempler:

Kjøtt og melk dominerer

Drøyt 62 prosent av jordbrukets forventede produksjonsinntekter kommer fra kjøtt- og melkeproduksjon. Produksjonen av melk alene utgjør mer enn en firedel av totalinntektene. Det viser at endringene i rammevilkår og forbruk vi ser for melk har stor betydning. I 2018 var forbruket av melk 89 liter per person. Det er halvparten av hva det var 30 år tidligere.

Det er stadig fokus på at vi skal produsere mer grønnsaker i Norge. I dag utgjør frukt, bær grønnsaker og poteter cirka 18 prosent av samlede produksjonsinntekter i norsk landbruk.

«Årslønn» lik 75 prosent av industriarbeider

Mens samlede inntekter eksklusive direkte tilskudd for 2019 er beregnet til 34,4 milliarder kroner, er kostnadene beregnet til 31,1 milliarder. Kapitalslit og leasing utgjør den største kostnadsposten med 27 prosent. I tillegg utgjør rente på lånt kapital snaut 7 prosent av bondens kostnader. Omtrent samme andel brukes til vedlikehold.

Nettoen måles ofte i «vederlag til arbeid og egenkapital». Den har de tre siste årene ligget rundt 350.000 kroner per årsverk. Dette utgjør omtrent 75 prosent av en årslønn for en industriarbeider.

Kraftig effektivitetsøkning

På 30 år har antall jordbruksbedrifter gått ned fra i underkant av 100.000 til snaut 40.000. Det vil si mer enn en halvering. I samme periode har antall årsverk utført i landbruket blitt redusert tilsvarende. 

Antall timer utført på hvert bruk har i det store og hele vært relativt konstant i samme periode, med drøyt to tusen timer årlig. I og med at produksjonen og jorda vi bruker er omtrent den samme, viser dette en svært effektiv næring. Utfordringen er at mye av effektivitetsbedringen må løsøes gjennom kapitalkrevende investeringer.

I 1999 hadde gjennomsnittsbruket 147 dekar jordbruksareal. I 2018 var tallet 249 dekar. Antall eiere av gårdsbruk er ikke redusert tilsvarende. Konsekvensen er at omtrent 45 prosent av jorda er leiejord.