Anerkjennelse viktig for melkebonden

Optimismen for videre drift og utvikling er forskjellig ut fra hvilken bygd du bor i. Bondens omdømme er en viktig faktor.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

Melkeproduksjonen skal gjennom store endringer i årene som kommer. I 2034 blir løsdriftskravet innført og en del velferdskrav kommer i 2024. Fylkesmannen i Rogaland har gjennom prosjektet «Bjøllekua» analysert hvordan bønder i to ulike kommuner ser på mulighetene.

Strukturforskjeller og optimisme

Strukturen på gårdsbrukene er ganske ulik i de to kommunene. I Vindafjord er 29 prosent av de 377 bøndene melkeprodusenter. I Suldal er det drøyt to hundre bønder og bare 18 prosent er produsenter av melk. I tillegg er melkekvoten svært ulik, med 200 tonn i snitt i Vindafjord og 150 tonn i Suldal.

Når bøndene i Suldal blir spurt om de største utfordringene, kommer mangel på godt omdømme og fritid på førsteplass, tett fulgt av for lav inntekt. Blant melkeprodusentene i Vindafjord er det lav inntekt som er den største utfordringen. Omdømmeutfordringen kommer ganske langt ned på listen.

Fra båsfjøs til løsdrift

Drøyt to av tre fjøs i kommunene Suldal og Vindafjord er i dag båsfjøs. Det betyr at disse brukene skal gjennom store investeringer de nærmeste 10-15 årene hvis de skal være med videre. Kommunene er typiske distriktskommuner, men med ulik nærhet til by og alternativt arbeidsmarked. Det er viktig å merke seg at 61 prosent av bøndene i Vindafjord jobber kun på gården, mens tilsvarende for Suldal er 79 prosent.

To tredjedeler av alle med båsfjøs i Vindafjord planlegger å bygge nytt fjøs innen 2034. Dette viser at det er stor optimisme i næringen i kommunen. I Suldal er det snaut halvparten av de med båsfjøs som som regner med å fortsatt melkeproduksjon på gården etter 2034. Totalt vil dette si at rundt en tredjedel av alle melkebøndene i Suldal vil avvikle.

Betydningen av omdømme

– Når melkebonden i Suldal sier at godt omdømme er en av den største utfordringen på gården, ser vi hvordan samfunnstrender griper direkte inn i hverdagen og livet til folk på gården. Vil et mindre landbruksmiljø i kommunen åpne for større belastning og påvirkning fra utenforstående sitt syn på bøndene?, skriver fylkesmannen i sin undersøkelse.

Det kan altså virke som det om det er en større utfordring i en kommune med færre bønder. Med få bønder i en kommune oppleves nok et større press utenfra enn der det er en større nettverksgruppe med bønder. 

– Når melkebonden i Suldal sier at dette er en av den største utfordringen på den enkelte gården ser vi hvordan samfunnstrender griper direkte inn i hverdagen og livet til folk på gården.