Melkeproduksjonen skal gjennom store endringer i årene som kommer. I 2034 blir løsdriftskravet innført og en del velferdskrav kommer i 2024. Fylkesmannen i Rogaland har gjennom prosjektet «Bjøllekua» analysert hvordan bønder i to ulike kommuner ser på mulighetene.
Strukturforskjeller og optimisme
Strukturen på gårdsbrukene er ganske ulik i de to kommunene. I Vindafjord er 29 prosent av de 377 bøndene melkeprodusenter. I Suldal er det drøyt to hundre bønder og bare 18 prosent er produsenter av melk. I tillegg er melkekvoten svært ulik, med 200 tonn i snitt i Vindafjord og 150 tonn i Suldal.
Når bøndene i Suldal blir spurt om de største utfordringene, kommer mangel på godt omdømme og fritid på førsteplass, tett fulgt av for lav inntekt. Blant melkeprodusentene i Vindafjord er det lav inntekt som er den største utfordringen. Omdømmeutfordringen kommer ganske langt ned på listen.
Fra båsfjøs til løsdrift
Drøyt to av tre fjøs i kommunene Suldal og Vindafjord er i dag båsfjøs. Det betyr at disse brukene skal gjennom store investeringer de nærmeste 10-15 årene hvis de skal være med videre. Kommunene er typiske distriktskommuner, men med ulik nærhet til by og alternativt arbeidsmarked. Det er viktig å merke seg at 61 prosent av bøndene i Vindafjord jobber kun på gården, mens tilsvarende for Suldal er 79 prosent.
To tredjedeler av alle med båsfjøs i Vindafjord planlegger å bygge nytt fjøs innen 2034. Dette viser at det er stor optimisme i næringen i kommunen. I Suldal er det snaut halvparten av de med båsfjøs som som regner med å fortsatt melkeproduksjon på gården etter 2034. Totalt vil dette si at rundt en tredjedel av alle melkebøndene i Suldal vil avvikle.
Betydningen av omdømme
– Når melkebonden i Suldal sier at godt omdømme er en av den største utfordringen på gården, ser vi hvordan samfunnstrender griper direkte inn i hverdagen og livet til folk på gården. Vil et mindre landbruksmiljø i kommunen åpne for større belastning og påvirkning fra utenforstående sitt syn på bøndene?, skriver fylkesmannen i sin undersøkelse.
Det kan altså virke som det om det er en større utfordring i en kommune med færre bønder. Med få bønder i en kommune oppleves nok et større press utenfra enn der det er en større nettverksgruppe med bønder.
– Når melkebonden i Suldal sier at dette er en av den største utfordringen på den enkelte gården ser vi hvordan samfunnstrender griper direkte inn i hverdagen og livet til folk på gården.
