Hopp direkte til innhold

Utbyttene har kommet

Mai er utbyttemåneden fremfor noen. På nordisk nivå snakker vi om cirka 500 milliarder norske kroner. Og brorparten skal reinvesteres i aksjemarkedet.

Ulf Leinebø
Ulf Leinebø

Porteføljeforvalter for Landkreditt Norden Utbytte

Det er vel neppe noen stor overraskelse at vi i Landkreditt Forvaltning er over snittet interessert i utbytter (eller dividender som det også kalles). Dette er den delen av overskuddet som betales ut til aksjonærene.

For aksjefondene Landkreditt Utbytte og Landkreditt Norden Utbytte er det et absolutt krav at selskapene i porteføljene betaler dividende. Ikke nødvendigvis høyest mulig, men forutsigbare utbetalinger fremover i tid. Vi mener det er et «sunnhetstrekk» at selskapene genererer overskudd som delvis utbetales til aksjonærene. Derfor er det viktig at selskapene har en tydelig dividendepolitikk slik at vi som investorer bedre vet hva som kan forventes.

Det må gjerne kombineres med tilbakekjøp av egne aksjer, noe som er blitt mer og mer vanlig. Tilbakekjøp av egne aksjer brukes gjerne hvis styret og ledelsen mener at aksjekursen ikke helt reflekterer underliggende verdier i selskapet.

Sell in May and go away

Ordinære generalforsamlinger holdes om våren og utdelingene skjer like etterpå. Selv om flere selskaper etter hvert har gått over til å betale halvårlige eller kvartalsvis dividender, betales mesteparten ut i mai måned.

Dette innebærer at det ofte er god etterspørsel etter aksjer i mai måned og at det deretter blir litt mer stille i aksjemarkedet utover i ferien. Derav det engelske uttrykket «Sell in May and go away».

Noen nordiske ulikheter

På nordisk nivå utgjør utbytter i overkant av 3 prosent av verdien på børsene. Tar vi med tilbakekjøp av aksjer blir det cirka 4 prosent utdeling til aksjonærene. Men der er noen forskjeller. I Danmark utgjør tilbakekjøp av aksjer nesten like mye som utbytter. I Finland er tilbakekjøp av aksjer ikke særlig utbredt. I Norge og Sverige er utdeling av utbytte 80-90 prosent av direkte utbetaling til aksjonærene.

I Norge er det i år omtrent 100 milliarder kroner i dividender. Store børslokomotiver som Equinor, DNB og Telenor, hvor staten er hovedeier, står for omtrent for halvparten av utbetalingene.  Det er derfor naturlig å anta at en mindre andel av totale dividender reinvesteres i Norge enn hva er tilfellet i Sverige, Danmark og Finland.

I de nordiske land er børsverdien størst i Sverige med cirka 8.000 milliarder svenske kroner og det ventes utbetalinger i størrelsesorden 250 milliarder svenske kroner som kan reinvesteres i aksjemarkedet.  I Danmark er det cirka 55 milliarder danske kroner som utbetales til aksjonærene, og i Finland er det omtrent 9 milliarder euro.

Velger selskaper med solid balanse

I porteføljen til Landkreditt Norden Utbytte er det investert i 35 selskaper. Dividenden som utbetales utgjør cirka 4,2 prosent av markedsverdien, altså noe høyere enn gjennomsnittet på de nordiske børser. Dette forklares utfra vårt fokus på velge selskaper med solid balanse som ikke har stort behov for å nedbetale gjeld eller holde tilbake overskudd for videre vekst. Selskapene i Landkreditt Norden Utbytte-porteføljen betaler ut omtrent 70 prosent av overskuddet mens snittet på nordiske børser er cirka 60 prosent.

Landkreditt Norden Utbytte har altså litt høyere direkteavkastning og litt høyere utdelingsgrad enn hva gjennomsnittet på de nordiske børser.

Innad i porteføljen er det imidlertid store forskjeller; I Nordea er det direkteavkastning på 9 prosent mens det danske transportselskapet DSV har en direkteavkastning på 1 prosent. Forskjellen er at Nordea betaler ut nesten hele overskuddet som utbytte, mens DSV betaler ut omtrent 10 prosent av overskuddet. Begge selskaper passer fint i Landkreditt Norden Utbytte fordi begge selskapene har sterk balanse og god markedsposisjon, noe som gir god forutsigbarhet. Og viktig; begge selskaper betaler utbytte.