Hopp direkte til innhold

Størrelsens forbannelse

For fondsforvaltere flest er netto nytegning et mål på suksess. Gode forvaltningsresultater tiltrekker oppmerksomhet og kapital. Hva betyr dette for andelseierne?


Sigurd Klev

Investeringsdirektør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.

Norskregistrerte verdipapirfond med såkalt UCITS-status er som hovedregel åpne for tegninger og innløsninger på daglig basis.

Fondskunder som ønsker å innløse andeler, vil normalt motta penger på bankkontoen sin to-tre dager etter at de melder fra om dette.

Det kan være mange årsaker til at andelseiere i fond ønsker å frigjøre kapital fra investeringer. Noen trenger penger til ny bil. Andre er skeptiske til børsutviklingen fremover og vil realisere gevinster eller begrense tap. Og atter andre er misfornøyde med dagens forvalter og ser økt potensial i andre fond.

Kan fond bli for store?

Med fri flyt av kapital mellom ulike investeringsprodukter, vil forvaltere med gode resultater tendere til å tiltrekke ny kapital. Fond som vokser raskt vil kunne bli veldig store.

Alle fondsanalytikere er opptatt av nettopp dette: Hvor stort kan et fond bli, uten at dagens investeringsstrategi må endres radikalt? Kan fond bli for store?

Fondsanalyseselskapet Morningstar har sett nærmere på problemstillingen. Deres analytikere har listet opp et antall «røde flagg» som kan indikere at fond har blitt eller er i ferd med å bli for store.

Følgende punkter kan være relevante i en vurdering:

-   Netto nytegning og volumutvikling i fond og «skyggefond»

-   Er det få store eller mange små andelseiere i fondet?

-   Må forvalteren endre profilen på porteføljen og karakteristika ved porteføljeselskapene når fondet vokser?

-   I hvilken grad er forvalters investeringsstrategi tuftet på kortsiktige vurderinger og hyppige porteføljetilpasninger?

-   I hvilken grad er det mulig å selge verdipapirer i markedet med sikte på å endre porteføljesammensetningen, når forvalteren måtte ønske det?

Elefanter i små rom

Forvaltere som hovedsakelig investerer i børsgiganter som Apple, Shell og Coca Cola  har liten grunn til å bekymre seg over kapasitetsbeskrankninger.

For forvaltere som fokuserer på Oslo Børs er det annerledes.

For det første er det et begrenset antall selskaper å velge mellom, i alle fall hvis det fokuseres på de større og etablerte selskapene. Hvis det i tillegg stilles som krav at selskaper som skal inkluderes i en fondsportefølje er gjenstand for daglig handel i et visst monn, vil forvalternes handlingsrom krympe raskt i takt med økende forvaltningskapital.

Fondsinvestorer kan nå velge mellom fem UCITS-fond som fokuserer på norske aksjer og der forvaltningskapitalen i fondene er større enn fem milliarder kroner. Den samlede kapitalen i disse fondene har de siste fem årene realisert en avkastning nær markedsgjennomsnittet (målt ved Oslo Børs Fondsindeks) når avkastningen beregnes før forvaltningshonorar.

Bærekraftig vekst

Fondsinvestorer som ønsker å ta del i markedsutviklingen på Oslo Børs bør vurdere alternativer til sine (i norsk målestokk) volumiøse aksjefond med Norge-fokus. For noen vil indeksfond med lave forvaltningskostnader være å foretrekke.

Andre vil foretrekke aktivt forvaltede fond med utsikter til å realisere tydelige investeringmål basert på investeringsfilosofi og strategier som har fungert – og som forhåpentligvis og forventningsvis vil fortsette å gjøre det.

Fondet som jeg forvalter, Landkreditt Utbytte, mottok nylig Morningstar Awards for konsistent og god risikojustert avkastning den siste femårsperioden i kategorien «Norske aksjer». Fondet har levert 14,3 prosent gjennomsnittlig, årlig avkastning siden etableringen i februar 2013.  

Det forvaltes nå 1,5 milliarder kroner i fondet, og det er plass til mer. Nye tegninger er fortsatt velkomne...