Sprikende forventninger?

Økonomer spår redusert vekst i verdensøkonomien og får gehør i rentemarkedene. Samtidig stiger aksjekursene til stadig nye rekorder. Hvordan henger dette sammen?

Sigurd Klev

Investeringsdirektør og porteføljeforvalter i Landkreditt Forvaltning.

Forventninger er flyktige; de endres hele tiden. Dette kan til tider føles frustrerende for oss kapitalforvaltere. Men i markedene blir både aksjer og obligasjoner kontinuerlig verdsatt til nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer. Endrede markedsrenter har betydning for verdsettelse av både aksjer og obligasjoner.

Mange av oss leter derfor etter mønstre i historiske data når vi skal prognostisere fremtidig utvikling. Jeg har ofte tenkt at det hadde vært fordelaktig å ha synske evner...

Heldigvis er det vanligvis en del sammenhenger som nesten alltid holder stikk. Det vil for eksempel bli mindre behov for frakt av både råvarer og produkter når konjunkturbarometrene peker nedover, slik de gjør nå.

En slik utvikling sender ofte råvarepriser og shippingrater nedover, slik de gjør nå.

Redusert aktivitet og reduserte inntekter presser lønnsomheten i konjunkturfølsomme foretak. Dette har en lei tendens til å presse aksjekurser på denne typen foretak nedover, og dette har skjedd i det siste.

Friskt i første halvår

Like fullt har aksjemarkedene vist frisk oppgang siden årsskiftet. Regnet i norske kroner steg den amerikanske S&P 500-indeksen 17 prosent i første halvår. Nordiske børser har levert mellom 9 og 13 prosent avkastning, mens S&P Euro-indeksen har økt 15 prosent i perioden.

Dette kan i noen grad forklares med sektorer og børsselskaper som bare i begrenset grad opplever inntektsbortfall i perioder med redusert økonomisk vekst.

Like fullt vil det i første rekke være investorenes endrede avkastningskrav som må forklare kursoppgangen i aksjemarkedene. Det er naturlig å anta at investorene må ta til takke med lavere fremtidig avkastning også fra risikable investeringer når markedsrenten på langsiktige statsobligasjoner tikker nedover, noe som har skjedd de siste kvartalene. Siden november i fjor har den amerikanske «tiåringen» falt fra 3,2 til 2,0 prosent. Svenske tiårsrenter har falt ett prosentpoeng, til omtrent null. Og hvis du vil investere i tyske statsobligasjoner med ti år til forfall, så koster det deg 0,33 prosent i året.

Du må altså betale 103,5 euro i dag for å få tilbake en euro-hundrings om ti år. Euro-rentenister uten risikovilje har det ikke greit for tiden...

Signaliserer redusert styringsrente

I desember økte den amerikanske sentralbanken Fed styringsrenten for niende gang på ett år, til maksimalt 2,5 prosent. Sentralbanksjef Jerome Powell signaliserte ytterligere to renteøkninger i 2019. Det likte ikke president Trump noe videre, noe han har brukt atskillige versaler på twitterkontoen sin til å gi uttrykk for.

Trump liker heller ikke frihandel, i alle fall ikke hvis det betyr at amerikanere heller vil kjøpe varer i utlandet når de kan kjøpe varer som er produsert i USA. Derfor vil han beskytte eget næringsliv med tollbarrierer. Det gjenstår å se en normalisering av betingelsene for samhandel mellom USA og Kina. Enn så lenge har et økt spenningsnivå økt usikkerheten og dempet investeringsviljen – og derigjennom økonomisk aktivitet på global basis.

For å motvirke effektene av en forventet konjunkturavmatting har Fed-sjef Powell tatt rev i seilene og signaliserer nå redusert styringsrente hvis og når dette vil vise seg nødvendig. Markedsaktørene venter nå fire reduksjoner á 0,25 prosentpoeng det kommende året.

Investorlegenden Warren Buffett ble nylig intervjuet av CNBC og ble spurt om hvordan han ser på markedsutsiktene for aksjemarkedene.

– Jeg synes aksjene er latterlig billige hvis du mener at tre prosent på den 30-årsrenten gir mening, sa Buffett for to måneder siden.

Markedsrente på amerikanske «trettiåringer» har siden falt ytterligere. Ved halvårsskiftet ble renten fastsatt til 2,5 prosent pro anno.

Dagens markedsutsikter og magre kår for «risikofrie» plasseringer forklarer i det store og det hele investorenes interesse for aksjeinvesteringer.

De siste årene har investorer fått godt betalt for å ta risiko. Med langsiktighet og risikovilje som gode støttespillere er det ingen grunn til å vente at risikable investeringer vil gi lavere avkastning enn risikofrie plasseringer, heller ikke i fremtiden.