Hopp direkte til innhold

Spredte arealer er et problem for mange

Fire av ti bønder oppgir at spredte arelaer på jorda de driver er et problem. Utfordringen er hva man kan gjøre med det.

Få landbruksnyheter rett i innboksen

Nå kan du få et nyhetsbrev med våre viktigste landbruksnyheter rett i innboksen. 

Meld deg på nyhetsbrevet her

Prosjektet «Landfrag» skal bistå bønder i å bytte jord innbyrdes for å oppnå en mer effektiv og miljøvennlig drift. Men selv om mange er enige i at det er lurt, er det en utfordring å få til gode løsninger i praksis. 

Større driftsenheter gir mer arealfragmentering

Når driftsenhetene vokser, trenger bøndene mer areal. I og med at det er flere i samme bygda som  er i samme situasjon, oppstår det en konkurranse om arealene. Hvordan man får tak i mer leieareal eller kjøpt tilleggsjord er ofte et resultat av relasjon og ikke bare kroner og øre.

Dermed er det som kjent heller sjelden at arealutvidelsen fører til sammenhengende arealer som grenser til hverandre. Resultatet er spredte og oppstykkede jordbruksarealer, noe som må betegnes som et voksende problem som har oppstått over tid i norsk landbruk.

4 av 10 opplever problemet

En studie gjennomført av Ruralis i prosjektet «Landfrag»  viser at om lag fire av ti bønder i Norge opplever spredt arealgrunnlag som et problem. En slik oppdeling fører som regel til mye transport for bøndene, samt økte kostnader og klimagassutslipp.

– Regionalt oppleves problemet som mest markant blant bøndene i Nord-Norge. Det er også her interessen for å delta i lokale prosjekt er størst. Men også et betydelig antall bønder i Trøndelag, Vestlandet og andre bygder på Østlandet, Agder og Rogaland opplever arealoppstykking som et problem, skriver Ruralis i studien.

Melkeprodusenter og andre husdyrprodusenter opplever spredte arealer som et større problem enn kornprodusenter og andre planteprodusenter. Dette henger sammen med at husdyrbønder jevnt over har lengre avstander til arealene enn planteprodusentene.

Kan problemet løses?

I utgangspunktet kan man tenke at bønder selv handler etter det som er den økonomisk beste tilpasningen. Det skulle bety at som bonde ville du betale mer for jord som lå rasjonelt inntil egen jord. Men i praksis blir det ikke alltid gjort slike valg, blant annet fordi det ikke er mulig.

– Europeiske forskningsprosjekter indikerer at frivillig organisering kan være en måte å oppnå mer gunstig allokering og arrondering av arealer for bøndene. En slik type løsning krever imidlertid systematisk utprøving, skriver «Landfrag» på sine hjemmesider.

Prosjektet ønsker derfor å bistå bønder i å bytte jord innbyrdes for å oppnå en mer effektiv og miljøvennlig drift. For å kunne gjøre det viser erfaringen at det må skje en tilrettelegging av kart, økonomiske analyser og kompetanse om sosiale endringsprosesser for å få det til.