For noen dager siden fikk aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets gleden av å pryde førstesiden i Finansavisen. Budskapet hans var krystallklart: «Selg aksjer, det kan være stor nedsiderisiko!»
Det skal være første gang på ti år at meglerselskapet har gitt sine kunder et tilsvarende råd.
Du verden, tenkte jeg. Dette var heftig kost til frokost. Rakner det nå? Jeg åpnet avisen og ble litt mindre bekymret etter å ha lest artikkelen på sidene fire og fem. Der ble Harpers råd begrunnet med at oppsidepotensialet nå vurderes å være noe mindre enn nedsiderisikoen.
Jeg titter inn i meglerselskapets analysearkiv. Der finner jeg salgsanbefalinger på seks av de 94 norske selskapene som blir analysert og anbefalt. Jeg finner 59 kjøpsanbefalinger og 29 «hold»-anbefalinger. Ingen grunn til panikk, altså.
Stadig bekymret?
Det er alltid mye å bekymre seg over. Jeg er alltid bekymret. Hvordan går det med industriproduksjonen i Sverige? Hvor går oljeprisen? Hva skal vi få servert via Donald Trumps twitter-konto i morgen?
Men som en venn pleier å si det: De fleste bekymringer er like grunnløse som de er energikrevende. Det kan være like bra å la seg overraske fra tid til annen enn å bekymre seg over noe man uansett ikke får gjort noe med.
Nå lurer du kanskje på hva dette har med langsiktig sparing å gjøre?
Jo, for det første så tenker jeg at det er lurt å ikke bekymre seg så mye om hva som skjer på kort sikt når man egentlig har et langsiktig perspektiv på sparingen. Det skal jeg komme tilbake til.
Og for det andre så tenker jeg at hvis du like fullt er bekymret for et mulig kursfall i finansmarkedene, så bør du gjøre noe med det. Den enkle løsningen på problemet vil være å redusere risikoeksponeringen i investeringsporteføljen.
Rentes rente
Jeg har skrevet det før, og jeg skriver det igjen: Det er ingen tvil om at aksjemarkedene gir bedre avkastning enn banksparing på lang sikt. Men så er det også slik at aksjekurser er mer volatile – de varierer i kurs, stort sett hver eneste dag – enn en bankkonto, der innskutt beløp er konstant og dette beløpet blir tilskrevet en rente så lenge det står på kontoen.
De siste ti årene har vårt lavrisikofond Landkreditt Høyrente levert 3,5 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning. Vårt aksjefond Landkreditt Aksje Global har gitt 12 prosent årlig avkastning i perioden. En hundrelapp investert i hvert av de to fondene har økt til henholdsvis 141 kroner (Landkreditt Høyrente) og 310 kroner (Landkreditt Aksje Global).
Det globale aksjefondet har med andre ord gitt godt og vel fem ganger høyere avkastning enn rentefondet i perioden. De siste ti årene har vært en periode som det har vært lønnsomt å være lite bekymret for hva som skjer på aksjebørsene den neste uken eller det neste kvartalet.
Vårt øvrige fondstilbud har enn så lenge ikke ti års avkastningshistorikk å vise til, men både Landkreditt Extra, Landkreditt Utbytte og Landkreditt Norden Utbytte har alle levert god risikojustert avkastning siden de ble etablert.
For min egen del har jeg investert alle langsiktige sparemidler i aksjemarkedet. Og bare i fond som vi forvalter selv. Så vi har felles interesse i at fondene leverer god avkastning.
Det kommer fortsatt til å være perioder med motvind og bølger, når noen hver av oss skulle ønske at vi hadde søkt «nødhavn» og hadde plassert alle sparemidlene risikofritt i banken. Nettopp da er det viktig med sikker peiling stø kurs mot målet i det fjerne.
Vi er i samme båt, for å si det sånn.
