Ser økonomisk effekt av regn og tørke

Foto: Traktor med harv mot horisonten på åker.
Regnskapresultatet på Haugalandet påvirkes av regnsommer i 2017 og tørkesommer i 2018.

I primærområdet til Tveit Regnskap, fra Nord-Rogaland til Sunnhodraland, viser skattbar inntekt etter avskrivning en nedgang på 26.900 kroner fra 2017 til 2018. Resultatet er hentet fra drøyt to hundre av Tveits 1.700 landbrukskunder i området.

Regn i 2017 og tørke i 2018

Området har hatt to vanskelige sesonger. I 2017 var det mange som rett og slett ikke klarte å høste grovfôret fordi de ikke kom ut på jordet som følge av regn. I 2018 var det tørkesommer også i dette området. Dette gri seg utslag i regnskapet.

– Regn og tørke farga økonomien for dei grovfôretande dyra, men meir klimanøytrale produksjonar som gris såg òg ein nedgang, skriver Tveit Regnskap i en kommentar til sin årlige analyse. 

Inntektsnedgang 

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

2018 viser altså en nedgang i overskudd etter at perioden 2013 til 2017 ga en klar forbedring i økonomien for bøndene i området. Mens toppåret 2015 viste et nærinsgresultat før avskrivning på drøyt 600.000 kroner, ligger resultatet for 2018 ti prosent lavere.

Lavere rentekostnader i perioden har hatt en positiv effekt selv om gjelda har økt. Men resultatet etter avskrivning og rentekostnader gikk ned 32.000 kroner fra 2017 til 2018.

Fortsatt investeringslyst

– Haugalandsbonden har investert jamt og trutt dei siste åra, lenge var det sau og ammeku som var i vinden for dei som ville utvide. No har desse møtt sitt mettingspunkt, og ein ser at investeringane blir vridd meir over på mjølk, skriver Tveit Regnskap.

I snitt for alle produksjoner ble det bygd for 174.000 kroner per bruk, en oppgang på 25.000 kroner fra året før. Det har vært tilsvarende jevn økning de siste fem årene. Maskininvesteringene er på nivå med tidligere år og endte i 2018 på 152.000 kroner per bruk. Mens kvotekjøpene i de fire foregående årene i snitt har vært på 3.800 kroner per bruk, var den i 2018 19.200 kroner.

Men investeringene må i stor grad lånefinansieres. Gjelden økte med 187.000 kroner og er i snitt på 3,2 millioner kroner per bruk. Egenkapitalprosenten er nå nede i en tredel av samlede verdier.