To til tre månedslønner. Det er anbefalingen vår banksjef Lars Johannessen gir til kunder som spør hvor mye penger de bør ha på konto.
— Det er veldig individuelt og avhenger blant annet av om du er enslig, om du har barn og hva slags forpliktelser du har. Det finnes ingen klar fasit. Det vi kan si med sikkerhet, er at alle bør ha noe i likvide midler, sier Johannessen.
Som representant for en trygg og tradisjonsrik bank for folk flest ser han med bekymring på at stadig flere nordmenn tar opp forbrukslån, ofte for å dekke uforutsette utgifter eller unne seg en ekstra ferie eller en ny og bedre TV.
— Vi tar dette på alvor og snakker med våre boliglånskunder om sparing. Forbrukslån tilbyr vi kun til egne kunder, og vi er restriktive når det gjelder kredittkort. Det må være en god balanse mellom lån, kreditt, forbruk og sparing, og det forsøker vi å få til i dialog med kundene. Vi mener at det er til det beste for kundene, og det er også det beste for oss.
Lars Johannessen, foto: Bjørn H. Stuedal
Nordmenns forbruksgjeld har økt betydelig de siste årene. Det er både dyrt og ofte vanskelig å betale tilbake for mange.
Flere fordeler med penger på konto
Penger på en bufferkonto er den sikreste måten å gi seg selv økonomisk trygghet, enten det handler om å ruste seg bedre mot uforutsette utgifter eller ha rom for å skeie ut innimellom.
Det gjør det lettere å tenke mindre på penger i hverdagen.
Sparing på konto har flere fordeler:
- Du har alltid pengene tilgjengelig umiddelbart.
- Det er ingen risiko for kortsiktige svingninger på saldoen, selv om børsen faller.
- Alle innskudd opp til to millioner kroner er garantert av Bankenes sikringsfond.
Forbered deg på stigende renter
Vi er inne i en periode med historisk lave renter, men boliglånet kommer neppe kommer til å være rekordbillig i all fremtid.
— Jeg anbefaler kundene å sette av penger som om boliglånsrenten var fire prosent – og ikke på dagens lave nivåer, sier Johannessen.
For mange vil fire prosent innebære mer enn en dobling av rentekostnadene. Har du for eksempel et boliglån på 2 millioner kroner og en rente under to prosent i dag vil de økte kostnadene, etter skatt, bli ca 2.600 kroner i måneden om boliglånsrenten stiger til 4 prosent.
Det å sette av penger på denne måten er dobbelt smart: Du sørger for at forbruket ditt ikke er uforsvarlig høyt og du har en buffer til å jevne ut økte lånekostnader dersom renteøkningene kommer uventet fort.
Sparing på kort og lang sikt
Hvis det er snakk om mer langsiktig sparing, anbefaler banksjefen andre plasseringer som fond eller eiendom.
Slike plasseringer er likevel ikke godt egnet for en buffer i hverdagen: Med fond risikerer du at kursene faller rett før du trenger pengene, mens eiendomssalg i perioder kan ta tid.
— Det beste er uansett fast sparing. Det er den raskeste veien til suksess. At du sparer litt hver måned. Så fins det selvfølgelig et hav av sparetips man kan lese om, som å handle en gang i uken og fylle bensin på søndager, sier Johannessen.
Han anbefaler å gjøre det enkelt.
— Hvis man ikke har råd til å spare en større fast sum i måneden, må man jo bare begynne i det små. Begynn med å spare 3-500 kroner hver gang du får lønning, gjerne på lønningsdatoen eller sammen med lånetrekket.
Les også: Dette bør du vite om bankinnskudd
Spar litt når du bruker penger
Mange banker tilbyr også spareløsninger som går ut på at man sparer litt hver gang man bruker bankkortet.
— Det er mange som benytter seg av dette. I gamle dager beholdt man småpengene og puttet på glass, og man oppnår det samme med SmartSpar som runder opp til nærmeste tier, femtilapp eller hundrelapp hver gang du bruker kortet. Disse pengene går rett inn på sparekontoen, sier Johannessen.
SmartSpar er Landkreditts løsning for småsparing i hverdagen. Hver gang du bruker kortet, settes enten et fast beløp inn på en sparekonto, eller summene rundes opp til nærmeste tier eller mer.
Les mer om sparing.
