Hopp direkte til innhold

Ønsker inntektsvekst på 31.000 kroner

Jordbruket foreslår økte satser for jordbruksfradrag og tidligpensjon. Korn og grøntsektor får fokus i årets jordbruksoppgjør.

3,65 % i rente på driftskreditt

Driftskreditten er en konto for de daglige inn- og utbetalinger knyttet til driften av gården. Du betaler kun renter av det beløpet du har brukt.

Les mer og søk nå

Landbrukets krav til jordbruksforhandlingene er på 1,9 milliarder kroner. Av dette regnes snaut 0,9 milliarder som kostnadsdekning. Rammen foreslås finansiert med en kvart milliard i økte målpriser og snaut 1,4 milliarder i rene budsjettkroner. Målet er at dette skal gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk.

Større effekt av jordbruksfradraget

Dagens satser for jordbruksfradrag gjør at du får fullt fradrag for en alminnelig inntekt opp til 63.500 kroner. Samlet fradrag kan maksimalt utgjøre 166.400 kroner per foretak. Forslaget er å gi fullt fradrag opp til en inntekt på 100.000 kroner. Maksimalt fradrag vil etter dette være 189.030 kroner.

– Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det er viktig å legge til rette for en generell styrking av inntektsmulighetene for mindre og mellomstore bruk i alle produksjoner, skriver bondelagene i kravdokumentet.

Tidligpensjonen halvert på tjue år

Satsene for jordbruket tidligpensjonsordning har stått i ro siden ordningen ble etablert i 1999. Hensyntatt prisveksten er verdien av tidligpensjonsordningen tilnærmet halvert. Nå foreslår jordbrukets forhandlingsutvalg å øke maksimalbeløpene med 20.000 kroner fra 100.000 kroner til 120.000 kroner for en enbrukerpensjon, og med  32.000 kroner til 192.000 kroner for tobrukerpensjon.

– Tidligpensjonsordningen (TPO) skal stimulere til tidligere generasjonsskifter og dermed bidra til rekruttering. Den relative andelen som tar del i ordningen er redusert over tid. Dette skyldes særlig at ytelsene ikke er justert i takt med inntektsutviklingen ellers i samfunnet.

Vil stramme inn for bortleie av kvote

Bondelagene foreslår at 20 prosent skal selges til staten hver gang en ny avtale om bortdisponering (leie/samdrift) av melkekvote inngås med et annet foretak/landbrukseiendom. Dette er samme andel som skal til staten ved salg av kvote.

I tillegg ønsker de å sidestille kvotesalg og bortdisponering av kvote skattemessig. Det betyr i praksis at man ønsker kapitalskatt på 22 % på salg av kvote. De vil også forby at man leier ut melkekvoter samtidig som man leier inn melkekvoter, for på den måten å hindre spekulasjon og prisdriving.

Siste ord er ikke sagt i denne saken. Jordbrukets forhandlingsutvalg ser behov for å iverksette ytterligere tiltak i kvoteordningen for å bringe produksjonen ned de neste årene, og vil komme nærmere tilbake til dette i forhandlingene.

Økte kapitalkostnader på 13.000 kroner

I 2019 forventes en økning i lånerentene med 0,5 prosentpoeng. I SSBs prognoser legger de til grunn en videre renteoppgang i 2020 på 0,4 prosent og tilsvarende renteøkning i 2021. Isolert sett vil en nominell renteoppgang på 1 prosentpoeng øke kostnadene i jordbruket med over 600 millioner kroner eller cirka 13.000 kroner per årsverk.

– Jordbrukets forhandlingsutvalg legger til grunn en økning i kapitalslitet og leasing med 238 millioner kroner og en økning i realrenta på lånt kapital med 362 millioner kroner i 2020, til sammen 600 millioner kroner i økte kapitalkostnader for jordbruket.

Satsing på korn og grønt

I en tid med overproduksjon av de fleste husdyrprodukter, er det ikke overraskende at bondelagene vil fokusere på korn og grønt. De ønsker prioritering av investeringsstøtte til nye tørker og lager for korn og til oppgradering av eksisterende anlegg. For grøntsektoren peker de på at det er et særlig behov for utbygging av lagerkapasitet og fornying av frukttrefelt.

– Fjorårets sterke tørke i Sør-Norge avdekket tydelig behovet for investering i nye og fornying av eksisterende vanningsanlegg. Det må prioriteres investeringsstøtte for de faste installasjonene i investeringer i vanningsanlegg, skriver jordbrukets forhandlingsutvalg i sitt kravdokument.

Statens tilbud forventes 7. mai og forhandlingene skal etter planen være ferdige før 17. mai.