Økonomisk kompensasjon ved frivillig vern

For at samfunnet skal kunne få oppfylt sine mål om vern av skogressurser, må skogeier kjenne at han ikke taper på det.

Å forvalte en skog kan være to forskjellige ting for en skogeier og for samfunnet. De fleste skogeiere har et svært langsiktig perspektiv i kombinasjon med å få lønnsomhet i produksjonen av tømmer i skogen. Perspektivet kan gå langt ut over den generasjonen en selv representerer.

Samfunnet prioriterer ikke på alle områder økonomi i sin vurdering av hva som er et samfunnsgode. I forbindelse med skogvern kan verdien av å ta vare på spesielle biotoper være helt uavhegngig av en økonomisk tanke.

Få landbruksnyheter rett i innboksen

Nå kan du få et nyhetsbrev med våre viktigste landbruksnyheter rett i innboksen. 

Meld deg på nyhetsbrevet her

Frivillig vern kan være lønnsomt

Norges Skogeierforbund lanserte ordningen med frivillig vern for snart 20 år siden. Tanken var å dempe konfliktnivået mellom skogeiere og vernemyndigheter. Men en økonomisk erstatning måtte oppleves som reell.

– For mange skogeiere kan frivillig vern være den mest lønnsomme løsningen med tanke på at skogen kanskje har lav økonomisk verdi. I områder med store naturverdier vil det i tillegg være vanskelig å få solgt tømmeret til sertifiserte tømmerkjøpere. Dersom man i stedet verner skogen kan man få erstatning for tømmer man likevel ikke kunne hogd, sier Ida Aarø, rådgiver i Norges Skogeierforbund til forbundets hjemmesider.

Skogeier tilbyr eget areal til vern

For fem år siden bestemte skogeier Terje Graver seg for å bli med på et vern av i underkant av 700 dekar produktiv skog på sin eiendom. Dermed ble deler av skogen hans en del av Flaaten naturreservat i Notodden kommune. Naturreservatet har fire grunneiere og dekker i underkant av 3000 dekar.

– Det var viktig at dette ikke ville bli et økonomisk tapsprosjekt for familien, sier Graver, som lever av å drive skog og gård.

Slik beregnes erstatningen

Erstatningen ved frivillig vern av skog tar utgangspunkt i verdien av å drive skogbruk i området. Det skjer gjennom en nåverdiberegning av hva skogen kunne gitt av overskudd i all framtid. Det er staten som med sine sakkyndige kommer med et beregningsforslag som er grunnlag for forhandlinger.

Erstatningen utbetales som et engangsbeløp og er skattefri.

Skogeier beholder eiendomsretten til grunnen. Det innebærer at skogeieren fortsatt kan drive jakt og fiske i skogen. Det kan også fortsatt utøves beiterett i området. Verdien av disse mulighetene tas derfor ikke med i beregning av erstatning.