Norske bønder må spare til egen pensjon

Foto: To sauebønder flytter sau på et jorde
Norske bønder sparer som folk flest. Men de bør tenke mer på å sikre seg økonomisk for fremtiden. Det innebærer å ta mer risiko i den langsiktige sparingen.

Mange norske bønder sparer ikke nok til egen alderdom. Dette viste blant annet Landbruksbarometeret i 2017, der omlag halvparten av norske bønder svarte at de ikke hadde tillit til at folketrygden ville dekke inntektsbehovet de vil ha når de skal gå av med pensjon.

Selv om halvparten er bekymret for pensjonen de vil få fra folketrygden, er det fortsatt en tredjedel av disse som ikke har opprettet egen pensjonssparing.

– Vi ser at det er mange som ikke sparer nok til egen alderdom. Med tanke på at dagens 40-åringer ligger an til å få en lavere pensjon enn dagens pensjonister – hvis de ikke tar ansvar for egen sparing ­– så er dette bekymringsfullt. For bonden er det like viktig å sikre fremtiden som for resten av befolkningen, sier Emil Inversini, leder for salg og kunde i Landkreditt Bank.

Les våre fagsider om pensjon

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

 

Har pengene i banken

Mye av sparingen til norske bønder er fortsatt vanlig banksparing. Nærmere 60 prosent av de spurte svarte i 2017 at de hadde pengene på sparekonto, mens 30 prosent hadde pengene plassert i aksjefond.

Administrerende direktør Per Erling Mikkelsen i Landkreditt Forvaltning mener at mange av bøndene som kun har sparepenger i bank, har for liten risiko i sin langsiktige sparing.

– Med dagens lave sparerenter så må man ta en del risiko i sparingen, bare for å beholde kjøpekraften på pengene på lang sikt. En god andel av den langsiktige sparingen bør derfor være i aksjer, sier Mikkelsen.

 

 

 

STOR FORSKJELL: Figuren over illustrerer rentes-rente effekten over en valgt periode på 25 år av å ha pengene i banken eller i de tre ulike profilene vi tilbyr i Landkreditt. Det er her lagt til grunn en avkastning på 2 prosent i bank, 3 prosent i rentepapirer og 7 prosent i aksjer. Over tid gir det betydelige avkastningsforskjeller mellom de ulike spareprofilene.

 

Bønder må passe ekstra på

Norsk pensjon er bygd opp av tre deler: Folketrygden, tjenestepensjon og individuell sparing. Mens arbeidstakere kun tar hånd om den individuelle sparingen, må du som bonde også sørge for tjenestepensjonen.

EKSTRA VIKTIG SOM SELVSTENDIG: Figuren over viser at det er ekstra viktig å tenke på egen pensjon som selvstendig næringsdrivende. Da må du både ta ansvar for tjenestespensjonen og den private pensjonssparingen.

 

Inntekten til bonden vil ofte også variere mer enn den gjør for en lønnsmottaker. I tillegg opplever ofte bøndene at de har en relativt lav inntekt som omfattes av folketrygden. Dette kan medføre at pensjonen fra folketrygden blir lavere enn forventet.

­– Som et generelt råd kan vi si at bønder født etter 1960 må vurdere andre spareordninger i tillegg til det de vil få gjennom folketrygden. Individuell pensjonssparing (IPS) kan være et godt alternativ. Denne spareordningen kan ved full utnyttelse gi en skatteutsettelse på 8.800 kroner i året, forklarer Inversini.

Spar inntil 40.000 kroner i året, og oppnå skatteutsettelse på inntil 8.800 kroner per år

Flere sparer i fond

I dag er det rundt 36 prosent av norske privatpersoner som sparer jevnlig i fond gjennom spareavtaler, og norske personkunder har ifølge Verdipapirfondenes Forening (VFF) totalt plassert 259 milliarder kroner i aksje-, kombinasjon- og rentefond. Dette er privat sparing utenom plasseringer i innskuddspensjonsordninger via arbeidsgiver.

– Selv om stadig flere nordmenn sparer i verdipapirfond, så er det fortsatt mange som har potensiale i å få mer ut av egen sparing ved å ta riktig risiko. I tillegg har vi fått aksjesparekonto, som har gjort det enklere og rimeligere for privatpersoner å kjøpe og selge aksjer. Dette gjør at fondssparing kan passe for de fleste, sier Mikkelsen.

Velg riktig risiko på pensjonssparingen: Rolig, balansert eller ivrig pensjon?

Å tenke på egen pensjon er også å tenke på neste generasjon

En annen problemstilling som oppstår med utsikter til lavere pensjon er rekruttering av neste generasjon til landbruket.

– Med utsikter til lavere pensjon vil mange bønder måtte jobbe lenger, eller overdra gården til neste generasjon til en enda høyere pris for sikre alderdommen. Dette kan slå ut dobbelt negativt for å rekruttere ungdom inn i næringen, avslutter Emil Inversini.