Når nettene blir lengre

Nå når dagene blir kortere og sommeren er på hell; bør vi være mer eller mindre normalt bekymret for børsutviklingen?


Sigurd Klev

Investeringsdirektør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.

Det er en kjensgjerning at større kurskorreksjoner på børsene har hatt en tendens til å skje på høsten. Den store finanskrisen startet i 2008, etter at investeringsbanken Lehman Brothers erklærte seg konkurs 15. september. Børskrakkene i 1929 og 1987 kan begge dateres til siste halvdel av oktober.

Er det rett og slett slik at det er større fare for kurskorreksjoner i aksjemarkedene på høsten enn på våren, og hva kan eventuelt forklare dette? Er det slik at optimismen er økende når dagene blir lengre og solen varmer litt mer for hver dag som går? Og vice versa, at optimisme må vike for tvisyn og svartsyn når høstmørket kommer smygende?

Sesongvariasjoner

Aksjeindeksen som omfatter alle selskapene på Oslo Børs har gitt 12,3 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning siden 1983. Rundt regnet 70 prosent av periodens samlede avkastning kan henføres til verdiutvikling de første seks månedene i hvert av årene i perioden. Følgelig kan 30 prosent av samlet avkastning henføres til de siste halve årene i perioden.

De høyeste avkastningstallene som har blitt registrert, har vært henholdsvis 57 prosent i første halvår (1983) og 30 prosent i andre halvår (2010). De største negative kursendringene har vært 10 prosent i første halvår (2010) og 45 prosent i andre halvår (2008).

Det er i lys av dette nærliggende å konkludere med at risikoen er høyere og historisk avkastning er lavere på Oslo Børs i andre halvår, sammenlignet med første halvår.

Risikovurderinger

Men ettersom det er et fåtall børsdager som vanligvis bidrar med store deler av samlet børsavkastning i et år – og disse dagene kommer uten forvarsel – gir det mening å være investert på børsen gjennom hele året.

Det gir også mening å være eksponert i aksjefond som i begrenset grad fluktuerer i takt med den generelle utviklingen på Oslo Børs.

Landkreditt Utbytte A, som ble etablert i februar 2013 og som følgelig har til gode å bli testet i perioder med stor dramatikk på børsene, har til nå levert 14 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning. Fordelingen mellom avkastning i henholdsvis første og andre halvår har vært 54 prosent og 46 prosent for fondets del. Landkreditt Utbytte A har vist lavere risiko målt ved kurssvingninger enn markedsindekser og sammenlignbare fond.

Børsindeksen har til sammenligning gitt knapt 10 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning i perioden. Nær to tredjedeler av indeksavkastningen kan henføres til de første halve årene i perioden.  

For fond med begrensede kurssvingninger vil avkastningsforskjellene mellom ulike perioder på året normalt være mindre enn det som kjennetegner fond med høyere risikoeksponering.

Det er som oftest slik at det er mye man kan bekymre seg over. I skrivende stund fokuserer markedsaktørene på president Trumps opptrapping av handelskrigen mot Kina.

Med et langsiktig perspektiv på investeringer i aksjemarkedene vil det som oftest være fornuftig å ha markedseksponering både på våren og på høsten.

Skribenter


Per-Erling Mikkelsen

Administrerende direktør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Aksje Global.


Sigurd Klev

Investeringsdirektør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.

Lars Kirkeby
Lars Kirkeby

Porteføljeforvalter for Landkreditt Høyrente og Landkreditt Extra.

Ulf Leinebø
Ulf Leinebø

Porteføljeforvalter for Landkreditt Norden Utbytte