Hopp direkte til innhold

Mens vi venter på kvoteendringer

Foto: Gård med hus, fjøs og tårnsilo. Jorde i forgrunnen med et par kyr.
Melkeprodusentene forstår at noe drastisk må skje med kvoteordningen, men hva blir konsekvensen for den enkelte?

En samlet næring er bekymret for konsekvensene av at eksporten av Jarlsbergost stopper neste år. Bønder som produserer melk følger ekstra nøye med når bondelagene er i drøftinger med staten om mulige løsninger. Usikkerheten om utfallet for den enkelte er stor.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

Alltid vært knyttet risiko til melkekvoter

Det er en utfordring når vi har hatt et system lenge. Da tror vi at det blir sånn i all tid framover. Vi har hatt kvoteordning for melk i en generasjon og bønder har vært vant til å forholde seg til det som en relativt konstant ordning.

Ved investering i nytt fjøs har mange lagt inn kjøp eller leie av mer kvote og omtrent 100 prosent mulig utnyttelse av kvoten. Bare hos bankene har jeg registrert uroen: Når andre enn bonden selv eier kvoten, vil det alltid være en risiko for den som bruker kvoten. Og en kvote har ikke større verdi enn det staten bestemmer.

Beste tilpasning er å øke kvoten

Tine får spørsmål fra enkeltbønder om hvilke tilpasninger som er mest lønnsomme hvis eller når reduksjonen nå kommer. Skal jeg sette inn noen ammekuer i stedet? Lønner det seg å redusere avdrått per ku og beholde dyretallet jeg har? Eller skal jeg beholde avdråttsnivået og fôre fram flere oksekalver. 

Svaret er dramatisk enkelt: Produksjonsomlegging vil normalt koste deg mellom 1,50 og 3 kroner literen. Da er veien kort til å tenke: Da er det mye mer lønnsomt å kjøpe dyr kvote til over 15 kroner, eller leie mer for en til halvannen krone literen.

Kvoteprisen vil øke

I og med at denne politiske ordningen med kvoter har tatt inn i seg en markedsliberal ordning, vil det være et spørsmål om tilbud og etterspørsel når det gjelder verdien av kvoter framover. Min spådom er at både prisen på kvoter og kvoteleie vil øke framover omtrent uansett hvilken løsning man faller ned på. Det vil også gjøre at tilbud fra staten om frivillig utkjøp ikke får mye respons hvis ikke pristilbudet blir høyt.

– Dessverre, vil eg nesten seie, så er det som løner seg for den enkelte ikkje nødvendigvis det som kunne vore ønskeleg politisk, sier fagrådgjevar for økonomi i Tine, Kristoffer Skjøstad, til Nationen.

Den enkelte bonde må tenke bedriftsøkonomisk på sin gård. Det kan kollidere med hva som samlet er nyttig for næringen. Dette vanskelige dilemma ser også bondelagene og staten. Det er ikke rart at det tar tid å komme fram til en løsning.