Robotbønder mer likestilt?

Melkeroboten gir med fleksibilitet i hverdagen for en melkebonde, men fører fleksibilteten til større likestilling hjemme?

Da maskinerne begynte å dominere i landbruket førte det til at mannen overtok mange av bondekonas tradisjonelle oppgaver i den daglige jobben ute på gården. I og med at melkroboten gir større fleksibilitet når det gjelder tid, burde egentlig den føre til at mannen kan delta mer inne.

Tydelig konklusjon

Få landbruksnyheter rett i innboksen

Nå kan du få et nyhetsbrev med våre viktigste landbruksnyheter rett i innboksen. 

Meld deg på nyhetsbrevet her

– Tidligere var for eksempel melking kvinnens arbeidsoppgave på gården, men med melkemaskinenes inntog i etterkrigstiden ble dette nå mennenes jobb. Kvinner gikk fra å ha være bønder sammen med mannen, til å bli bondens assistent, skriver Ruralis i rapporten om melkerobotens betydning for bondens hverdag.

Renate Marie Butli Hårstad er forsker ved Ruralis og har skrevet rapporten som bygger på en spørreundersøkelse blant norske melkebønder både med og uten melkerobot. Konklusjonen fra Ruralis er tydelig:

– Mannlige melkerobotbønder deler like mye (les: lite) på arbeidsoppgaver som har med hus og hjem å gjøre som andre melkeprodusenter, om ikke mindre, sier Butli Hårstad.

Økt livskvalitet

I følge Ruralis er det kvinnelige melkerobotbønder som mener de ikke kunne kombinert barn og gårdsdrift om det ikke var for melkeroboten. Ut fra undersøkelsen kan det se ut til at kvinnelige melkerobotbønder bruker den økte fleksibiliteten til oppgaver knyttet til hjem og familie.

Mannlige melkerobotbønder bruker derimot denne fleksibiliteten i større grad til andre oppgaver knyttet til gården. Økt fleksibilitet gir både kvinner og menn økt livskvalitet, men fleksibiliteten brukes forskjellig.

Tradisjonelle kjønnsroller

Landbruket er en sektor med mer tradisjonelle kjønnsroller enn ellers i samfunnet. Tidligere undersøkelser viser at der mannen er bonde bruker kvinnen på gården mer tid på husarbeid enn mannen og mer enn kvinner utenfor landbruket. Flertallet av kvinnelige gårdbrukere, står de for mesteparten av husarbeidet uansett, robot eller ikke.

– Dette forsterker antakelsen om at dette heller har med tradisjonelt syn på kjønn å gjøre, enn med selve bondeyrket. Det er altså belegg i denne undersøkelsen for si at roboten ikke har ført til mer likestilling, og at det noe mer tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i norske gårdsfamilier ser ut til å holde stand, inntil videre.