Dette fremgår i Landbruksbarometeret 2019, den store undersøkelsen som tar temperaturen på norsk landbruk. Undersøkelsen er utført av Agri analyse, og Landkreditt er en av oppdragsgiverne bak rapporten.
– Det er viktig for oss i Landkreditt å være med på Landbruksbarometeret. Dette sier mye om hvordan bøndene selv oppfatter sin hverdag og egen økonomi. Med landbruksbarometeret som kjøres hvert andre år kan vi følge utvikling og trender i landbruket tett, sier Emil Inversini.
Emil Inversini, leder for salg og kunde i Landkreditt Bank.
Han er leder for salg og kunde i Landkreditt bank, og jobber i det daglige med finansiering og forsikring i landbruket.
Utfordrende lønnsomhet
Blant de spurte bøndene har 65 prosent svart at lav lønnsomhet er landbrukets største utfordring fremover. Totalt sett svarer litt over halvparten av bøndene at driftsresultatet er ganske dårlig eller dårlig. Dette er litt flere enn det var i 2015 og 2017, men mindre enn i 2014.
– Landbrukskundene i Landkreditt har god likviditet over tid. Vårt inntrykk er at bønder gjerne er nøkterne, og har god styring på egen økonomi. Likevel vil likviditeten variere noe over tid, og vi hadde for eksempel i fjor et år med utfordrende innhøsting. Dette er ting som kan gi utslag på økonomien på kort sikt, forklarer Inversini.
Han mener at det også er verdt å merke seg at inntekten for et årsverk i landbruket ligger om lag 275.000 kr under gjennomsnittet for industriarbeiderne i 2018.
– Dette er et rekordhøyt gap, så bonden trenger et godt jordbruksoppgjør for å minske dette gapet. Vi har derfor god forståelse for at enkelte bønder og produksjoner er bekymret for lønnsomheten fremover, sier Inversini.
Han ser likevel ikke veldig mørkt på økonomien i landbruket når en ser hele landbruket under ett, og over tid.
– Banken har ingen økning i antall bønder med betalingsproblemer. Samtidig har vi et lavt rentenivå, og all erfaring tilsier at bonden strekker seg langt for å innfri sine forpliktelser, konstaterer Inversini.
Undersøkelsen viser at gårdbrukerne fra Østlandet, Nord-Norge og Rogaland er mest fornøyd med eget driftsresultat, mens i Telemark, Agder og på Vestlandet er bonden mindre tilfreds.
Dette gjenspeiler at de store landbruksområdene med lettdrevet jord og større bruk er mer fornøyd med driftsresultatet, enn områdene med mindre bruk og andre naturgitte forutsetninger. I Telemark, Agder og på Vestlandet mener over 60 prosent at lønnsomheten er dårlig.
Størst utfordringer for saueprodusenten
Det er ikke overraskende at det er sauebonden som er minst fornøyd med driftsresultatet. Overproduksjon og ubalanse i markedet har medført kraftige reduksjoner i pris, og dette merker sauebøndene godt. Hele 73 prosent av sauebøndene mener driftsresultatet er dårlig.
Det er også flest saueprodusenter som oppgir at gårdsinntekten utgjør mindre enn 25 % av den totale husholdningsinntekten.
– Det er utfordrende når vi kommer i situasjoner med overproduksjon. Dette merker særlig småfeprodusentene. De opplever at lammeslaktet betales dårligere, og at de nesten ikke får betalt for søyeslaktet. Samtidig er utgiftene konstante – eller økende. Det er klart at de som har gjort investeringer i disse produksjonene merker dette godt på driftsresultatet nå, sier banksjefen.
Slaktegris-, korn- og storfeprodusentene er heller ikke spesielt godt fornøyd med driftsresultatet. Over halvparten i disse produksjonene mener resultatet er dårlig.
Driftskredittkalkulator
Driftskreditt sikrer likviditeten når inntektene svinger
Produsentgruppene som er mest fornøyde med driftsresultatet er egg- og fjørfeprodusenten. Her er 72 prosent fornøyde med resultatet.
Viktig med tilleggsnæringer
Over halvparten av bøndene svarer at de har tilleggsnæringer tilknyttet gården. Flest henter inn ekstra inntekter på leiekjøring og snøbrøyting, deretter kommer inntekter på utleie av bygninger eller areal.
– Bonden har tradisjonelt sett en stor maskinpark, og en betydelig bygningsmasse. Denne gir et naturlig inntektspotensial for tilleggsnæringer og utleie, og kan bidra positivt for gårdens økonomi, mener Inversini.
Selv om tilleggsnæringen er viktig er fortsatt landbruksinntekten hovedgrunnlaget for inntekten på gårdene. 64 prosent av bøndene oppgir at landbruksinntekten er viktigst, mens 17 prosent sier at tilleggsnæringen har størst betydning for økonomien.
Men selv om gårdsinntekten er viktigst ser timebetalingen ut til å være bedre i tilleggsnæringene. Nesten halvparten oppgir å ha best betalt i tilleggsnæringen, og bare 31 prosent har best timebetalt i landbruket.
Fortsatt investeringsvilje på tross av økende gjeld
Gjeldsgraden øker i landbruket, som i samfunnet for øvrig. Likevel svarer en fjerdedel av bøndene at de planlegger å investere over 500.000 kroner i gårdens driftsapparat de neste tolv månedene.
Setter ikke opp renten på landbrukslån
Investeringsviljen er størst blant frukt- og grøntprodusenter, og minst blant sauebøndene, noe som gjenspeiler lønnsomheten i de ulike produksjonene.
– Gjelden på det enkelte bruk øker i takt med at arealet og produksjonen øker for de som satser i landbruket. Et nytt fjøs koster fort 8–12 millioner kroner, og det kan være utfordrende å ha nok sikkerhet på gården for å kunne ta opp slike lån, sier Inversini.
– Dette gjør at vi ser et stort behov for å få på plass en offentlig ordning for toppfinansiering på større investeringer i distriktene.
Han forklarer videre at dette er en viktig ordning som landbruket trenger, og at Landkreditt har spilt behovet inn til årets landbruksoppgjør.
Det siste året har Landkreditt sett at investeringstakten har gått ned, selv om behovet for investeringer i driftsapparatet er stort. Dette får vi også bekreftet i rapporten. Blant de som ikke planlegger større investeringer oppgir 40 prosent lav lønnsomhet som årsak, og 29 prosent mener at fremtidsutsiktene er for dårlige eller usikre til at investeringene vil svare seg.
Elsker å være bonde
På tross av at bøndene opplever fremtiden og inntjeningen som noe usikker er bonden svært tilfreds med yrkesvalget. Hele 83 % er enige i påstanden om at «jeg trives godt som bonde». Det er likevel færre som vil anbefale unge å velge bondeyrket.
– Det er godt å se at bonden er fornøyd med yrkesvalget, og trives som bonde. Samtidig blir det viktig å sikre rekrutteringen til landbruket fremover. Dette jobber også vi med i Landkreditt, blant annet med samlinger og aktiviteter for unge bønder i samarbeid med de andre samvirkeorganisasjonen, forklarer Emil Inversini.
– Det vil aldri gå av moten å produsere mat. Dette er verdens viktigste yrke, avslutter han.
Interessert i saker om økonomi og landbruk? Følg vår nye facebookside.
