Hopp direkte til innhold

La det svinge - eller?

Det er store forskjeller på fond. Også med hensyn til svingningene i fondenes avkastning over tid. Bør det siste bety noe for dine fondsvalg?


Per-Erling Mikkelsen

Administrerende direktør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Aksje Global.

Andelseiere i verdipapirfond har en viktig ting til felles. De høster den langsiktige meravkastningen som ligger i verdipapirmarkedene i forhold til den avkastningen som ligger i et risikofritt alternativ som banksparing.

Mange fond er like, men det er utenpå

Verdipapirfond er i fondslister i media klassifisert i ulike kategorier etter blant annet investeringsunivers. Norske aktivt forvaltede aksjefond i en kategori, brede globale aksjefond i en annen og internasjonale obligasjonsfond i en tredje. Dette er til hjelp når man skal velge fra et stort utvalg fond og sette sammen sin egen spareportefølje bestående av ulike fondsprodukter.

Men også innenfor hver kategori av fond vil det kunne være store ulikheter mellom fondene. Fondenes forvaltere kan for eksempel utøve helt ulik forvaltningsstil og risikotagning. Hvilke fond du velger å spare i innenfor hver kategori, kan derfor ha stor betydning for resultatet av din sparing.

I vurderingen av et antall fond innenfor en gitt kategori ser de fleste av oss som oftest kun på fondets historiske avkastningsresultater. Flere burde nok i tillegg tatt en titt på fondets risikoprofil. Da får man en oppfatning av om fondets avkastning har svingt mye eller lite over tid. I eksempelet nedenfor har vi søkt å illustrere en type effekt relatert til graden av svingninger i fondets avkastning, som muligens ikke er like kjent for alle fondssparere. 

Høye svingninger koster

Se for deg to ulike aksjefond, der det ene fremstår med en rimelig aggressivt sammensatt portefølje og det andre med en betydelig mer forsiktig tilnærming. Forskjellen i aggressivitet de to fondene imellom kan være relatert til flere ulike faktorer. Det kan være noe så enkelt som antall selskaper (få eller mange) i porteføljen. Men også om forvalter av fondet har en preferanse for høyrisiko-selskaper eller lavrisiko-selskaper (stikkord på ulikheter kan være: grad av stabilitet i inntjeningen, høy eller lav gjeld, for å nevne noe).

Se for deg at du starter din sparing ved inngangen til et turbulent år på børsen hvor markedet faller 15 prosent. Det aggressive fondet har mange høyrisikoaksjer og faller hele 25 prosent. Det forsiktige fondet klarer seg derimot bedre enn børsen og faller 5 prosent det året. Etter dette vanskelige børsåret starter en god periode for børsen med flere etterfølgende år med oppgang ledet an av høyrisiko-selskapene. I vårt eksempel stiger det aggressive fondet derfor hvert påfølgende år med 10 prosent i året, mens det forsiktige fondet stiger mer moderate 5 prosent pr. år. Hvor mange år tar det i dette eksempelet før det aggressive fondets akkumulerte avkastning er høyere enn avkastningen til det forsiktige fondet?

Utviklingen for Aggressivt fond og Forsiktig fond er illustrert i figuren nedenfor.

Figur 1 – Avkastningsprofil for Aggressivt fond og Forsiktig fond

Det vil kanskje overraske mange at det tar omtrent 6 år i dette eksempelet før akkumulert avkastning for det aggressive fondet har nådd igjen avkastningen for det forsiktige fondet (det aggressive fondet har steget 21,2 prosent over de 6 årene og det forsiktige fondet 20,8 prosent). Husk da at det aggressive fondet har steget dobbelt så mye (10 prosent mot 5 prosent) prosentvis hvert år i de 5 påfølgende årene etter det turbulente oppstartsåret.

De aller fleste av oss vil nok i dette eksempelet foretrekke å ha vært investert i det forsiktige fondet, der risikojustert avkastning (hensyntatt svingningene) åpenbart er best.

Noe å legge seg på minnet?

Et fiktivt eksempel uten verdi i virkeligheten tenker du kanskje? Ja, det er kun et fiktivt eksempel. Men, det har relevans til virkeligheten. Det illustrerer godt hvor viktig det er å begrense nedsiden for investeringene dine under perioder med et utfordrende markedsklima. Vi vet at børsene faller i kortere perioder og at det skjer med jevne mellomrom (sist gang det skjedde var i 4. kvartal i fjor). Deretter følger gjerne en lengre periode med oppgang på børsene.

Vi vet også at aggressive fond ofte svinger mye og får det ekstra tøft når markedene i perioder går litt imot. Samtidig stiger også denne typen fond ofte mer enn markedet generelt når markedene er i godlune.

Og en siste lille ting, det vil normalt komme betydelige korreksjoner ned for markedene underveis også i løpet av den i eksempelet skisserte fem år lange oppgangsperioden. Som igjen kan være litt ekstra utfordrende for det aggressive fondet.    

Våre fond har lave svingninger

Historiske svingninger (målt som variasjon i avkastningen over tid) for våre fond har historisk ligget lavere enn både de markedene vi opererer i og et representativt utvalg av sammenlignbare konkurrerende fond. Dette er konsistent med den forvaltnings-filosofien som ligger bak forvaltningen av våre fond. Vi skal være forutsigbare og søke å unngå de mest risikable verdipapirene innenfor fondenes respektive investeringsunivers.

Det er nok velkjent for mange av andelseierne i Landkreditt Utbytte at fondet svinger relativt lite. Fondets månedlige svingninger over de siste tre årene har vært så lav som litt over 7 prosent. Til sammenligning har Oslo Børs (Fondsindeksen) månedlige svingninger i perioden vært på 10,2 prosent (målt pr. 30.04.2019). Vårt nye aksjefond, Landkreditt Norden Utbytte, vil søke å følge i samme fotspor.

Mindre kjent for våre andelseiere er det kanskje at også våre øvrige fond, rentefondene og aksjefondet Landkreditt Aksje Global, også kan vise til relativt sett lave svingninger. De månedlige svingningene for det fondet jeg forvalter, Landkreditt Aksje Global, har vært 9,3 prosent de siste tre årene, mens svingningene i verdensindeksen (alle land) har vært 10,6 prosent i samme periode.  

Vi tror vår filosofi med en litt forsiktig forvaltning er fornuftig. Eksempelet ovenfor viser at det å begrense nedsiden under utfordrende markedsforhold kan ha stor betydning for det langsiktige resultatet. Og så er det jo bedre for nattesøvnen. Vårt mål er å holde oss i veibanen og ikke kjøre fra grøft til grøft!