Jordbruksinntekten ned 11 prosent i 2018

Foto: Kornåker med gård i bakgrunn
For andre år på rad ble det inntektsnedgang for jordbruket. Som vanlig er det store forskjeller mellom produksjonene.

Vi er kanskje ikke så overrasket over konklusjonen til NIBIO. De har igjen analysert regnskapet fra 916 bruk fordelt over hele landet. Vi husker godt 2018 med tørke i store deler av Sør-Norge, noe som generelt førte til reduserte avlinger. I tillegg førte kostnadsøkning og prisnedgang på kjøtt til redusert driftsresultat.

Men noen gjorde det bedre

Sau, frukt og bær økte inntektene sine i 2018. De som dyrker frukt og bær var de klare vinnerne med en økning på 23 prosent i forhold til 2017. Men bedringen var ikke bare stor i prosent. Den gjorde at disse produsentene ble jordbrukets inntektstopper i 2018, med kr 413.000 i snitt.

De mindre arealkrevende brukene har produksjoner som klarte seg bedre enn de større, arealbaserte. Frukt- og bærprodusentene hadde fine vekstforhold i 2018. Mange av de har tilgang til vanning og fikk derfor store avlinger av god kvalitet.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

De store hardest rammet

Det er blant de større gardsbrukene en finner den mest negative utviklingen i 2018. Gruppen bruk med 300–500 dekar fikk en inntektsnedgang på 14 prosent, mens de med større areal enn 500 dekar fikk nedgang på 19 prosent sammenlignet med 2017.

– Dei store bruka er tradisjonelt meir følsame for prisendingar fordi dei hentar ein større del av inntektene sine i marknaden enn dei mindre, forklarer seniorrådgiver og driftsgransker Torbjørn Haukås i NIBIO.

Kornprodusenter med tap

Den gjennomsnittlige kornbonden fikk et tap og en negativ inntekt på 84 000 kroner. Denne gruppen hadde i 2017 en inntekt på nærmere 247.000 kroner per årsverk. Generelt økte kostnadene i 2018 med 8 prosent. For kjøp av fôr økte kostnaden med 12 prosent.

– Når ein arealkrevjande produksjon som korn sviktar på grunn av tørke, og marknadsprisen på svinekjøt samtidig går ned, forklarer det inntektstapet for mange av dei store bruka. Mange bønder på Austlandet har dessutan korn og svin i kombinasjon. Da seier det seg sjølv at resultatet for desse vart dårleg i 2018, skriver NIBIO.

Optimisme gjennom økt investering

Gjennomsnittlig nettoinvestering per bruk økte fra 126.500 kroner i 2017 til 203.100 kroner i 2018, en økning på 60 prosent. Investeringsnivået er fortsatt høyt og det er de store brukene som investerer mest. Høyest var nettoinvesteringen i Trøndelag og på Østlandet.

Men investeringene koster i form av økt låneopptak. Gjelden økte med 12 prosent i snitt per bruk. Gjeldsandelen for brukene som er med i driftsgranskingene var 49 prosent i 2018, en økning på 2 prosentpoeng. Rentekostnaden økte med 11 prosent som følge av økt gjeldsnivå.