Investorer i norske høyrentefond har hatt en fin reise de siste tre årene, med god risikojustert avkastning. Dette har i sin tur ledet til at volumene under forvaltning har steget fortløpende. Høyrentemarkedet vokser også videre, både i Norge og i Norden, der investorer har tilgang til økt risikospredning gjennom et større investeringsunivers.
Alt ligger dermed til rette for å oppnå god risikojustert avkastning fra høyrenteobligasjoner også i årene som kommer.
God interesse for høyrentefond
I denne artikkelen har vi sett nærmere på utviklingen i samlet netto tegning blant norske høyrentefond over de siste tre årene. Vi har tatt utgangspunkt i kategorien «Rente, NOK High Yield» på Morningstar og inkludert 14 relevante fond fra fondsforvaltere som er medlemmer av Verdipapirfondenes Forening.
De 14 fondene som er inkludert i vårt utvalg har hatt en samlet netto tegning på over 12,5 milliarder over de siste tre årene, der måleperioden er fra og med oktober 2016 til og med september 2019. Av det totale volumet, har 9,1 milliarder kommet inn i fondene i løpet av inneværende år.
De samme 14 fondene har over den samme måleperioden levert en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,5 prosent etter honorar. Samtidig har den gjennomsnittlige årlige volatiliteten (svingninger) vært så lav som 2,3 prosent. Dette innebærer at den risikojusterte avkastningen fra høyrenteobligasjoner har vært veldig god over de siste tre årene.
Figur 1: Netto tegning i 14 utvalgte norske høyrentefond siste tre år. Data hentet fra Verdipapirfondenes Forening (VFF).
Vekst i det nordiske høyrentemarkedet
Det er flere faktorer som har bidratt til den positive utviklingen de seneste tre årene og medført at markedet har blitt mer robust. Blant de toneangivende kan man nevne generell økonomisk vekst, stabile rentepåslag, flere selskaper fra ulike sektorer i markedet og lav andel mislighold av enkeltobligasjoner.
Vi forventer ytterligere volumvekst i det nordiske høyrentemarkedet i årene som kommer. I USA utgjør andelen finansiering fra kapitalmarkedet omtrent halvparten av foretakenes samlede gjeldsfinansiering. I Norden er tilsvarende andel under 20 prosent. I tillegg observerer vi at de nordiske bankene blir mer og mer selektive med hensyn til utlånspraksis overfor bedrifter i flere ulike segmenter.
En konsekvens av den ovennevnte trenden er at det svenske høyrentemarkedet har vokst betydelig de siste tre årene og skapt et større nordisk høyrentemarked. Det siste er positivt både med hensyn til økt likviditet i markedet og større muligheter for risikospredning.
Hvis vi skrur klokken tilbake til slutten av 2013 var det totale nordiske høyrentemarkedet på omtrent 192 milliarder, mens det ved utgangen av september 2019 hadde vokst til omtrent 410 milliarder. Mulighetene for spredning av risiko har i tillegg blitt mye bedre grunnet et større nordisk høyrentemarked. Eksempelvis er omtrent 23 prosent av det nordiske høyrentemarkedet i dag direkte eksponert mot oljeprisen, sammenlignet med 63 prosent ved utgangen av 2013.
Figur 2: Sektorfordeling i det nordiske høyrentemarkedet per september 2019. Data hentet fra Stamdata.
Den viktigste oppsummeringen er at vi nå ser konturene av et større og mer modent høyrentemarked, der mulighetene for risikospredning har økt betydelig. Men, på tross av god avkastning og et marked i vekst, er det betimelig å påpeke at volatiliteten i det nordiske høyrentemarkedet har vært veldig lav de tre siste årene. Investorer i norske høyrentefond kan dermed ikke forvente like lave svingninger i årene som kommer.
