Hopp direkte til innhold

Høyrentemarkedet har blitt en attraktiv investeringsklasse

Det norske høyrentemarkedet startet sin spede begynnelse tidlig i dette århundre, men det var først rundt 2007 at dette markedet for alvor tok form. Her ser vi nærmere på hvordan denne aktivaklassen har utviklet seg over tid.

Lars Kirkeby
Lars Kirkeby

Porteføljeforvalter for Landkreditt Høyrente og Landkreditt Extra.

Landkreditt Forvaltning har investert i høyrenteobligasjoner siden november 2005, da vårt første rentefond, Landkreditt Høyrente, ble etablert. Landkreditt Høyrente er et fond som investerer minimum 65 prosent av fondet i solide bank- og finansobligasjoner, og inntil 35 prosent i høyrenteobligasjoner. Landkreditt Extra, vårt andre rentefond, ble etablert i oktober 2012 og er et fond som utelukkende investerer i høyrenteobligasjoner.

Figuren under viser verdiutviklingen til høyrenteporteføljen i Landkreditt Forvaltning, sammenlignet med hovedindeksen på Oslo Børs og risikofri rente. Vi har i figuren benyttet verdiutviklingen til høyrenteporteføljen i Landkreditt Høyrente frem til oktober 2012 og verdiutviklingen til Landkreditt Extra etter oktober 2012.

Figur 1: Kursutvikling for hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX), risikofri rente målt ved tre-måneders stat (ST1X) og høyrenteporteføljen til Landkreditt Forvaltning siden januar 2007. I perioden januar 2007 og oktober 2012 har vi benyttet data fra høyrenteandelen i fondet Landkreditt Høyrente. 

 

Vi ser fra figuren at høyrenteporteføljen til Landkreditt Forvaltning leverte tilnærmelsesvis samme avkastning som hovedindeksen på Oslo Børs i perioden fra januar 2007 til og med desember 2018.

Figuren illustrerer også en av de viktigste egenskapene ved høyrenteobligasjoner. Til tross for positiv korrelasjon (samvariasjon) mellom aksjer og høyrenteobligasjoner, svinger høyrenteobligasjoner langt mindre enn aksjer. Noe av årsaken til lavere svingninger på høyrenteobligasjoner er at man som investor mottar høy løpende avkastning i form av kuponger. 

Sterk risikojustert avkastning

Den observante leser vil se at tidsperioden i figuren over starter rett før finanskrisen og at hovedindeksen på Oslo Børs falt kraftig i 2008. Med tilnærmelsesvis samme avkastning og langt mindre svingninger er det åpenbart for de fleste at høyrenteobligasjoner ga høyere risikojustert avkastning enn aksjer i den valgte måleperioden.

En interessant øvelse kan derfor være å se på risikojustert avkastning over de siste 10 årene, slik at man starter måleperioden etter det kraftige fallet på børsene under finanskrisen i 2008.

Ved utgangen av februar 2019 hadde høyrenteporteføljen til Landkreditt Forvaltning levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 6,34 prosent over de siste 10 årene. Den årlige gjennomsnittlige risikofrie renten i samme periode var 1,32 prosent. På de 10 siste årene har dermed høyrenteporteføljen til Landkreditt Forvaltning levert en årlig meravkastning utover risikofri rente på 5,02 prosent.

Hva så med aksjer? Jo, over den samme måleperioden leverte fondsindeksen på Oslo Børs en årlig gjennomsnittlig avkastning på 16,61 prosent, det vil si en årlig meravkastning utover risikofri rente på 15,29 prosent.

Aksjer har gitt betydelig høyere avkastning enn høyrenteobligasjoner over de siste 10 årene, men har aksjer også levert høyere risikojustert avkastning? For å svare på det spørsmålet må vi også ta hensyn til svingningene bak avkastningen.

Høyrenteporteføljen til Landkreditt Forvaltning har over de siste 10 årene opplevd en årlig gjennomsnittlig volatilitet (svingninger) på 2,36 prosent. Til sammenligning har fondsindeksen på Oslo Børs hatt en årlig gjennomsnittlig volatilitet på hele 16,08 prosent over den samme perioden.

Vi kan beregne risikojustert avkastning ved å benytte det såkalte Sharpe-forholdstallet (heretter bare kalt Sharpe). Sharpe er et mye brukt nøkkeltall for å beregne risikojustert avkastning. Sharpe er definert som avkastning utover risikofri rente i forhold til fondets risiko. I denne sammenhengen er risiko og historiske kurssvingninger (volatilitet) to sider av samme sak. Jo høyere Sharpe, jo høyere er risikojustert avkastning. Ved hjelp av Sharpe kan man, basert på historiske data, finne ut hvilket fond som har gitt høyest avkastning i forhold til risiko over den valgte måleperioden.

Den beregnede Sharpe for høyrenteporteføljen til Landkreditt Forvaltning og fondsindeksen på Oslo Børs over de siste 10 årene er henholdsvis 2,13 og 0,95. Målt etter Sharpe har dermed risikojustert avkastning fra høyrenteporteføljen til Landkreditt Forvaltning vært høyere enn den risikojusterte avkastningen til fondsindeksen på Oslo Børs over de siste 10 årene.    

Investeringsfilosofi

Vår daglige tilnærming til å oppnå høy risikojustert avkastning gjennom vår renteforvaltning kan enkelt oppsummeres med at vi ikke jager vinnere (vi liker ikke høy risiko), men har fokus på å unngå negative overraskelser (vi liker lav risiko).

Vårt første bud er derfor at vi investerer i selskaper som kan betjene sine forpliktelser gjennom kontantstrøm fra drift. Det innebærer videre at vi ikke investerer i oppstartselskaper, prosjektselskaper, selskaper uten kontantstrøm eller selskaper som er i mislighold.

Vårt andre bud er at vi har fokus på etablerte selskaper som har vært aktive i obligasjonsmarkedet over lengre tid og som benytter dette markedet aktivt som kilde til finansiering. Bakgrunnen for dette er at vi har tro på at selskaper som er avhengige av tilgang til et kapitalmarked ønsker å bevare denne tilgangen gjennom kreditorvennlig atferd.  

Vårt tredje bud er at vi har sterkt fokus på risikospredning, både med hensyn til sektoreksponering og utstedereksponering. Vi søker aktivt å spre risikoen i fondet på flere sektorer med ulike drivere, samt begrense maksimal eksponering per enkeltselskap.