Har vi for mye kjøtt i Norge?

Foto: Sauer ser inn i kameraet
Vi spiser mindre kjøtt og produserer mer. Det blir en utfordrende balansegang mellom produksjon og forbruk.

Vi ser effekten av endringer i forburkertrender når kjøttforbruket siste året gikk ned en snau prosent. Samtidig ser vi at produksjonen av kjøtt totalt har steget over tid. Behovet for importvern og markedsregulering er minst like stor som før. 

Samlet kjøttproduskjon i tonn er 25 prosent høyere nå enn på midten av 90-tallet. Den totale produksjonen av kjøtt og egg har aldri vært større enn den var i 2018. Det beregnede reelle forbruket av rødt kjøtt per innbygger per år har hatt en nedgang på 1,3 prosent fra 2017 til 2018, og er nå 40,1 kg.

Nedenfor finner du situasjonen for ulike kjøttslag. Tallene baserer seg på Animalias årlige statusrapport «Kjøttets tilstand» og prognosen for 2020 fra Totalmarked kjøtt og egg som står for markedsregulering.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

Storfe

Antall besetninger med ammekyr har økt fra i underkant av 4.900 i 2015 til 5.500 i 2019. Kraftigst økning i besetninger over 20 ammekyr. En del av økningen vil i markedet kompenseres av at antall melkekyr fortsatt er synkende som følge av økt avdrått per melkeku.

– Prognosen viser at vi i praksis har markedsdekning for norsk storfe i 2020 med mindre salget øker. Det skal små endringer til før vi går fra underskudd til overskudd for storfe, sier Ole Nikolai Skulberg, direktør for Totalmarked kjøtt og egg. Han anbefaler ikke å øke antall ammekyr nå.

Sau og lam

I NRK-programmet «Matsjokket» blir vi presentert for lageret av sau. Vi har underskudd av lam og overskudd av sau. Importen av lam og geit økte for første gang på flere år, fra 400 tonn i 2017 til 700 tonn i 2018. Nå skal Nortura, gjennom sitt datterselskap Noridane, eksportere større mengder sauekjøtt til Oman.

– Etter flere år med vedvarende overskudd av sau viser prognosen for 2020 at vi fortsatt har utfordringer med overskudd av sau. Oppfordringen til sauebøndene om å redusere påsettet og beholde søyene lenger er svært viktig for å bedre balansen mellom sau og lam, sier Skulberg.

Svin

Produksjonen av norsk svinekjøtt var historisk høy også i 2018 og økningen i svinekjøttproduksjonen de siste åra har gitt overproduksjon. Samtidig har det skjedd en markert bedring i produksjonsresultatene målt som smågriser per årspurke, med en økning fra 23,6 til 27,1 avvente smågriser pr. år i løpet de siste fem årene.

– Et prognosert underskudd på knappe 800 tonn i 2020 viser at det har vært helt nødvendig å kjøpe ut smågrisprodusenter, sier Skulberg. Den frivillige reduksjonen av produksjonen svinebøndene har gjort gjør at vi har et godt utgangspunkt ved utgangen av 2020 når vi mister reguleringseksporten. 

Tiden er ikke inne for å øke produksjonen av gris dersom vi skal kunne bedre økonomien fremover, sier Skulberg.

Fjørfe

Det er bare egg som er en del av markedsreguleringen. I følge Totalmarked kjøtt og egg er det ikke rom for nyetableringer i eggsektoren i 2020. Stort og økende overskudd har blitt løst med førtidsslakting og økt produksjon av RÅK-produkter. Eksporten av RÅK-produkter vil trolig opphøre etter 2020 når eksportstøtten forsvinner.

Slaktekyllingproduksjonen har stabilisert seg på et lavere nivå enn i 2014 og årene før. Antall slaktekyllingprodusenter er redusert med noe over 15 prosent fra 2014. Forbruket av fjørfekjøtt er også redusert fra 2017 til 2018, og det beregnede reelle forbruket er nå 9,6 kilo per innbygger per år.

Forbrukertrender

Tilliten til norsk kjøtt er fortsatt høy. Andelen som mener at norske produkter er tryggere enn importerte ligger mellom 58 og 69 prosent fordelt på henholdsvis kjøttprodukter, kylling- og kalkunprodukter og egg. Andelen som mener at utenlandske produkter er tryggere enn norske er svært lav og har ikke økt mens andelen som svarer at norsk og utenlandsk er like trygt eller vet ikke på dette spørsmålet er relativt høy.

Men spørsmålet er om nedgangen vi ser i forbruk er et resultat av kostholdsråd eller er klimarelatert. Det er en uoversiktlig verden å bevege seg i når man som forbruker skal gjøre de riktige valgene. Det er ikke alltid sammenheng mellom hva som er sunt og hva som er bærekraftig.