– Velkommen hit til Torp søndre!
Hans Edvard Torp tar imot oss på trappa på slektsgården som han tok over i 1996. I mars tok han også over som styreleder i Landkreditt, og vi er på gårdsbesøk for å bli bedre kjent med den nye styrelederen.
– Jeg driver ikke med det samme som faren min, og han drev ikke med det samme som faren hans drev med. Her utvikler vi gården litt i hver generasjon, forklarer Hans Edvard Torp.
Og dette gjenspeiler vel godt hvordan landbruket i Norge har utviklet seg det siste århundret. På Torp søndre har gården gått fra melkeproduksjon til produksjon av svin, korn og andre vekster. Men gårdsutviklingen tok enda et skritt videre da Hans Edvard tok over gården, og ender ble en del av menyen.
Endte tilfeldig opp med ender
– At vi endte opp med ender var litt fordi at grisefjøset var nedslitt når vi tok over. Vi måtte finne noe spennende å drive med. Jeg ville gjerne bli bonde på heltid, og vi måtte finne noe som både jeg og kona mi Heidi ønsket å drive med. Vi endte på ender, og det er en tilfeldighet, sier Hans Edvard.
Han forklarer at de kom inn på andeproduksjon da han møtte en annen bonde på et kurs, som hadde drevet litt med ender. Det hele endte opp med bygging av andefjøs i 1999, og i februar året etter ble de første andungene klekket. I dag klekker de 3.500–5.500 andunger i uka, og har ender som en del av levebrødet.
– Vi har lagt det opp sånn at vi har avlsdyrene her på gården, så her produserer ender og andriker befruktede rugeegg. Eggene samles inn hver morgen, før de vaskes og sorteres, og en gang i uka legger vi de inn i rugemaskinen til ruging, forklarer Hans Edvard.
Da tar det fire uker før andungene klekkes, og kan kjøres ut til andre gårder som står for oppfôringen. Etter noen ukers fôring blir endene slaktet på Gårdsand og levert som smakfulle produkter til dagligvare, hoteller og restauranter.
Viktig å ha fjøsstøvla på
Hans Edvard er opptatt av å være en aktiv bonde. Det er viktig for han å drive gården i det daglige for å bidra til norsk matproduksjon, men også å ta del i landbruksorganisasjonene som tillitsvalgt.
– Jeg synes det er svært interessant å bidra på begge fronter. Det å være en aktiv matprodusent er utrolig viktig for meg. Jeg tror også det er en forutsetning for å være en god tillitsvalgt, at jeg har fjøsstøvla på. Dette gjør at jeg har en god oversikt over hva bøndene står oppe i, og hva de tenker.
Han er opptatt av at han og styret skal legge til rette for at Landkreditt skal være landbrukets beste bank, og et komplett finanskonsern for bonden.
– Der vi står i dag, med et fullverdig finanshus, så er målet at vi skal bli en komplett partner for bonden i kjøp av gård, for investeringer på gården, på plassering av verdier, og på forsikringer. Rett og slett være på plass på alle kontaktpunkter som bonden trenger innenfor finansielle tjenester.
Landkreditt er til for bonden
– Jeg tenker at Landkreditt har spilt en avgjørende rolle for norsk landbruk i over 100 år. Det var framsynte bønder som tidlig på nittenhundretallet etablerte Landkreditt og utviklet det videre, forklarer Hans Edvard.
Formålet til Landkreditt er å styrke medlemmenes og kundenes økonomi ved å tilby gode finansielle løsninger.
– Dette har vært formålet vårt lenge, og vil stå seg godt i tida fremover. Vi er solide, oppriktige og langsiktige. Vi har en historie i ryggraden, og vet hva dette handler om. I hundre år har vi finansiert norsk landbruk, og det har vi tenkt å fortsette med, konstaterer Hans Edvard.
Skal lykkes med kompetanse og teknologi
Landkreditt er et samvirkeforetak. Dette gir spennende muligheter, og er en litt utradisjonell måte å drive bank og finans på. Landkreditt har opp gjennom årene bygd stein på stein, og hatt mål om å være solid og langsiktig – samtidig som det skal resultere i gode produkter for kundene.
Hans Edvard er tydelig på at dette har vært en vellykket vekststrategi, og at det har vært viktig å lykkes med å bygge opp volum i både landbruk og personmarkedet. Han mener denne symbiosen blir viktig fremover også.
– Det å finansiere norske gårdsbruk og norsk matproduksjon krever at banken har tilgang til likviditet. Derfor er det viktig at vi også er en god bank for vanlige personmarkedskunder. Disse kan bidra med likviditet for banken, samtidig som vi får fordelt risikoene i kundeporteføljene våre. Resultatet er at vi kan tilby produkter til gode priser, fastslår styrelederen.
Kåret til Norges billigste boliglånsbank for tredje år på rad
Hans Edvard ser positivt på fremtiden for finanskonsernet Landkreditt.
– Jeg tenker at Landkreditt har noen fantastiske muligheter for å lykkes fremover. Vi har historien i ryggmargen, og vi kjenner bransjen. Vi vet hva som skal til og vi skal fortsette å finansiere landbruket i lang tid fremover.
Effektivisering og teknologi tror han er viktige stikkord for fremtida.
– Vi skal ta i bruk teknologien som finnes i dag, som kundene forventer at vi har, og som bransjen betjener. Vi skal kombinere gammelt og nytt og lage et enda bedre tilbud for framtida, avslutter Hans Edvard Torp.
