Vi har nylig sett at antall søkere om produksjonstilskudd for første ganger under 40.000 foretak. Nedgangen har de siste ti årene vært omtrent to prosent årlig. Rapporten «Trender i norsk landbruk» viser at en stadig større andel bønder oppgir at økonomien på gården de siste årene har gått i positiv retning, når man ser på utviklingen fra 2002 til 2018.
– Når en økende andel rapporterer om økt økonomisk tilfredshet, er det viktig å ta høyde for de med dårlig økonomi fra gårdsdrifta i større grad kan ha avviklet produksjonen, skriver Ruralis i en kommentar.
Ikke alle opplever positiv utvikling
Mens det er snaut 40 prosent av de gjenværende bøndene som har merket en positiv utvikling, er ikke det et uttrykk for flertallets syn. Ruralis, som står bak undersøkelsen, mener at man må også må se på de andre for å få et riktig nyansert bilde av situasjonen.
– I tillegg er det viktig å merke seg at rundt 1 av 3 bønder i 2018 rapporterte at det økonomiske resultatet fra gårdsdriften har gått i negativ retning de siste fem årene. For noen kan dette være en liten nedgang etter en god periode, mens for andre kan det føre til kroken på døren for gårdsdrifta.
Har de som er misfornøyd sluttet?
I 2002 var det 68 prosent som oppga at økonomien på bruket har utviklet seg i negativ retning. Denne andelen har i 2018 sunket til 30 prosent. På samme tid har andelen som sier det har vært en positiv utvikling økt fra 10 til 40 prosent.
– Den opplagte forklaringen bak tallene er jo at bøndenes økonomi har blitt bedre. En annen forklaring kan være at de mest misfornøyde bøndene er de som slutter først og at den positive utviklingen slik sett gjenspeiler en endring i landbruksbefolkningen heller enn en bedring i økonomien. I overkant av 20.000 jordbruksbedrifter har lagt ned driften i perioden 2002 - 2017, skriver Ruralis.
Økonomien ikke det viktigste
I undersøkelsen er «landbruksinteresse» noe av det bøndene trekker frem som en av faktorene som har hatt størst betydning for hvorfor man valgte å bli gårdbruker i utgangspunktet. Ønske om å være selvstendig, samt interesse for et liv på bygda, er andre forhold som blir vurdert som av stor betydning.
– At gårdsdriften gir gode inntektsmuligheter er derimot noe som ikke blir vurdert som av like stor betydning. Denne landbruksinteressen kan gjenspeiles i yrkesidentiteten til bonden, hvor 46 prosent identifiserer seg som gardbruker, skriver Ruralis
«Trender i norsk landbruk» er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Ruralis. Undersøkelsen er blitt gjennomført hvert andre år siden 2002. Målet er å få etablert en kvantitativ tidsserie som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid.
