I Driftsgranskingene fra NIBIO hvor økonomien til 920 bønder analyseres, ser vi at hver fjerde bonde har inntekt fra annen næringsvirksomhet. Bønder på Østlandet har størst inntekt fra næring utenom jordbruket, mens Agder, Rogaland og Trøndelag har lavest overskudd.
– Vi ser at den delen av innteninga til brukarfamilien som kjem frå anna næring, er forholdsvis liten. Likevel kan ho ha avgjerande betydning for samla inntekt, og dermed levestandarden til dei det gjeld, sier driftsøkonom Ole Kristian Stornes i følge NIBIOs hjemmesider.
Mer lønnsomt enn jordbruk
Selv om inntekten utgjør en mindre del av samlet inntekt, viser analysen at lønnsomheten er god.
I følge analysen er spennet i lønnsevne per time i andre næringer på gården fra 133 kroner per time i vareproduksjon og foredling, til 336 kroner per time i byggevirksomhet.
– Det økonomiske motivet vil sjølvsagt variere frå person til person. Interesser og personlege preferanser spelar inn, sier Torbjørn Haukås, som er ansvarlig for driftsgranskingene i NIBIO.
Skille mellom tilleggsnæring og annen næring
For en bonde står gårdens ressurser og egen arbeidsressurs i fokus når man velger hva som skal bidra til at man tjener totalt sett nok. I analysesammenheng skiller NIBIO mellom inntekter på bruket og utenom bruket. Inntekter på bruket er foruten inntekter fra jord- og skogbruk, også inntekter fra tilleggsnæringer, mens inntekter utenom bruket er lønnsinntekt og andre næringsinntekter.
Snøbrøyting er en vanlig tilleggsnæring og regnes som det fordi den bruker jordbrukets maskinpark. Salg av egenproduserte produkter fra gården som pølser eller eplemost, kommer også inn under definisjonen. Baserer du virksomheten på innkjøpte produkter eller tjenester, vil det kalles "annen næring".
Politisk riktig å skille
For en bonde er det viktigste at man får en samlet inntekt som er høy nok til å leve av. I næringspolitisk sammenheng er det imidlertid ønskelig å vise hvordan bondefamilien skaffer seg inntekt fra ulike kilder uavhengig av næringsgrunnlaget på gården.
Men forvirringen blir større nå man ser at skattemyndighetene lager andre grenser enn det landbruksmyndighetene setter. Det vil eksempelvis få betydning for effekten av jordbruksfradrag og tidligpensjon.
