Hopp direkte til innhold

Ti år etter finanskrisen

Det er nå ti år siden Lehman Brothers-kollapsen sendte sjokkbølger gjennom finansmarkedene og verdensøkonomien. Aksjeverdiene på New York-børsen ble nær halvert på seks måneder. Men siden våren 2009 har aksjer gitt særdeles hyggelig avkastning, og investorene venter tilsynelatende at oppgangsperioden skal vedvare.


Sigurd Klev

Investeringsdirektør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.

Regnet i norske kroner har den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 gitt 21 prosent årlig verdiøkning siden bunnpunktet i mars 2009. Nasdaq-indeksen, som har en høyere eksponering i vekstselskaper, har levert 25 prosent årlig avkastning. Investerte midler er rundt regnet seksdoblet i S&P 500-indeksen og åttedoblet i Nasdaq-indeksen i denne perioden.

Risikofrie plasseringer har reelt sett falt i verdi de siste ti årene. Vi har med andre ord bak oss en lang periode med særdeles gunstig klima for aksjeinvesteringer, samtidig som alternativkostnaden ved risikofrie plasseringer har vært formidabel.

Smak og behag

I dagligtale er ordet risiko nært knyttet til uønskede hendelser. I finansteorien er risiko et nøytralt begrep som beskriver avvik fra et gjennomsnitt eller en forventet fremtidig utvikling. Det statistiske måltallet standardavvik (volatilitet) brukes ofte for å beskrive risiko i finansmarkedene. Helt risikofrie plasseringer har standardavvik lik null.

Ifølge fondsanalyseselskapet Morningstar har de fleste norskregistrerte aksjefond standardavvik mellom 10 og 20 prosent, målt over de siste tre årene. (Landkreditt Utbytte har lavest volatilitet blant samtlige fond med Norge-fokus. Fondet har et standardavvik på 6,7 prosent, beregnet på grunnlag av kursutviklingen siste tre år.)

Det er en klar sammenheng mellom risiko og forventet avkastning. Ingen fornuftige investorer vil ta mer risiko uten å få betalt for det.

Men det finnes ingen fasitsvar på hvor høy risikoeksponering som er fornuftig. Dét er en smakssak. Som oftest vil ønsket risikoeksponering være en funksjon av investorens tidshorisont.

Resultatvekst

På børsene prises selskaper først og fremst på grunnlag av forventet resultatutvikling. Mange ser på neste års resultatestimater i forhold til dagens børskurser for å vurdere om aksjer er kjøpsverdige eller ikke. Målt på denne måten verdsettes New York-børsen (S&P 500-indeksen) nå til 17 ganger neste års inntjening, ifølge analyseselskapet IBES.

Forholdstallet er litt høyere enn et historisk gjennomsnitt, uten at det dermed er sagt at det er for høyt. Dagens verdsettelse må blant annet vurderes i lys av at amerikanske børsselskaper i gjennomsnitt har levert 25 prosent resultatvekst det siste året, oppdatert med regnskaper for første halvår i år. Råvareproduserende selskaper, samt teknologi- og energiselskaper har levert størst resultatvekst det siste året.

Se fremover!

Det heter seg at ingen har blitt fattige av å sikre gevinster. Det er for så vidt riktig. Men med et langsiktig perspektiv på investeringsporteføljen må frigjorte midler investeres på nytt. Skal man da øke eller redusere porteføljens risikoeksponering, sammenlignet med tidligere eksponering?

Mulighetene er mange. Det finnes et nær sagt uendelig antall investeringsmuligheter. Folk flest vil finne gode alternativer blant norskregistrerte verdipapirfond som kan kjøpes og selges på daglig basis.

For investorer som ønsker eksponering i utbyttebetalende aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs kan Landkreditt Utbytte være et aktuelt plasseringsalternativ. Fondet forvaltes med sikte på å skape høyest mulig risikojustert avkastning til andelseierne. Forholdet mellom dagens børskurser og neste års estimerte resultater er nå rundt regnet 12, altså betydelig lavere enn forholdstallet på New York-børsen.

Det er ikke dermed sagt at Landkreditt Utbytte-porteføljen er lavere verdsatt eller at den vil gi høyere avkastning enn store amerikanske børsselskaper i fremtiden. Fremtidig resultatvekst er én sentral forklaringsvariabel som forklarer ulike forhold mellom børskurser og forventet fortjeneste i selskaper og porteføljer.

Den siste fem årene har Landkreditt Utbytte levert 16,8 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning, forutsatt at utbyttebetalinger har blitt reinvestert i fondet. (Avkastningstallet er oppdatert pr. 31. august 2018). Fondet kvalifiserer med dette til en topplassering blant sammenlignbare fond på en rangering av risikojustert avkastning, målt ved det såkalte Sharpe-forholdstallet over den siste femårsperioden.

Avkastningen blir neppe like høy de neste fem årene. Men slik jeg vurderer dette nå, er det fortsatt utsikter til attraktiv avkastning i forhold til risikofrie plasseringer, og også sett i forhold til økende inntjening i porteføljeselskapene og begrenset risiko (volatilitet) i fondet.

Skribenter


Per-Erling Mikkelsen

Administrerende direktør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Aksje Global.


Sigurd Klev

Investeringsdirektør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.


Lars Kirkeby

Porteføljeforvalter for Landkreditt Høyrente og Landkreditt Extra.