Hopp direkte til innhold

Slik virker statsbudsjettet for landbruket

Forslagene til statsbudsjett 2019 fortsetter noen varslede trender. Det ble ikke innført CO2-avgift for veksthus.

Fagsider landbruk

Les våre guider innen følgende tema:

Eierskifte

Investering

 Sikre fremtiden

Her er de viktigste forslagene som berører deg som bonde:

Uendret jordbruksfradrag i sju år

Grensebeløp og maksimale satser for jordbruksfradraget står også i år uendret, noe som betyr at det taper seg i verdi som følge av prisvekst ellers i samfunnet. Skatteprovenyet regner man blir redusert fra 755 millioner kroner til 725 millioner, noe som også viser at effekten samlet sett blir lavere.

Et flertall på Stortinget har bedt om en vurdering av om gårdsbruk som foredler egne råvarer kan sikres retten til å benytte jordbruksfradraget på samme måte som tradisjonelt jordbruk. Departementet har konkludert med at jordbruksfradraget ikke egner seg for støtte til foredling av råvarer fra eget gårdsbruk.

Av forenklingsgrunner kan likevel inntekt fra videreforedling som i utgangspunktet faller utenfor nevnte definisjon av jord- og hagebruk, inngå i jordbruksfradraget når omsetningen ikke overstiger kr 30.000.

Skatt på kapitalinntekt 22 prosent

Regjeringen foreslår en videre reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer til 22 prosent i 2019. Satsen har tidligere blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018.

Til tross for at regjeringen har redusert nivået år for år, har vi fortsatt den høyeste selskapsskatten i Norden. Men for kapitalinntekt er nivået nå lavt i forhold til næringsinntekt. Alminnelig inntekt, gjennom for eksempel bortleie av gården og skog som er under grensen for næringsvirksomhet, blir dermed stadig mer skattemessig lønnsomt.

Høyere trinnskatt og lavere skatt på formue

Skattereduksjonen på alminnelig inntekt blir delvis motvirket av økt trinnskatt, men samlet sett blir marginalskattesatsen på arbeidsinntekt redusert for de aller fleste. Satsene i trinnskatten foreslås økt med mellom 0,5 og 0,9 prosentenheter.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld til 25 prosent. Rabatten ble innført i 2017 og økt til 20 prosent i 2018, i tråd med enigheten om skattereform på Stortinget.

Regjeringen foreslår også å øke bunnfradraget i formueskatten til 1,5 millioner kroner. For ektepar vil bunnfradraget bli 3 millioner kroner. Maksimal sats for eiendomsskatt reduseres fra 7 til 5 promille.

Ingen CO2-avgift for veksthusnæringen

Veksthusprodusentene fryktet at fritaket for avgift for naturgass og LPG til veksthusnæringen skulle fjernes. Men fritaket fastholdes inntil videre. Dette er det eneste fritaket i CO2-avgiften på mineralske produkter som berører landbruket.

Regjeringen anslår denne fordelen til 20 millioner i statsbudsjettet. Fritaket for elavgift for næringen forventes å ha en verdi på 40 millioner. Ordningen vil imidlertid bli tatt opp gjennom et partssammensatt arbeid der det overordnede målet er å inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp frem mot 2030.

Til slutt: Frukttrær og pensjonssparing

Grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for selvstendig næringsdrivende økes slik det var enighet om i Jeløya-plattformen. Regjeringens forslag for 2019 innebærer en økning av det maksimale inntektsfradraget fra 6 til 7 prosent av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G.

– Nyere driftsformer (for fruktdyrking) innebærer at det kan være rasjonelt at feltene ryddes og etableres på nytt raskere enn det som tidligere har vært vanlig. Det kan tilsi at det ikke vil være urimelig at kostnadene til planter og planting i samband med dette kan aktiveres og avskrives som driftsmidler som verdiforringes ved elde. En slik omlegging vil i så fall kreve en lovendring. Departementet tar sikte på å sende på høring et notat der dette drøftes nærmere, skriver regjeringen.