Hopp direkte til innhold

Programmert eller aktiv forvaltning?

Kan det tenkes at maskiner tar bedre investeringsbeslutninger enn aktive fondsforvaltere?


Sigurd Klev

Investeringsdirektør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.

Jeg vil helst besvare spørsmålet med et klart og tydelig nei. Jeg føler meg programforpliktet. Jeg har tross alt aktiv forvaltning av fond som arbeidsoppgave og ansvar. Jeg har alltid sett på datamaskiner som arbeidsredskaper – og ikke som konkurrenter på jobbmarkedet.

Jeg stiller spørsmålet etter å ha lest en artikkel i Aftenposten 1. februar i år. Der fremkommer det at et flertall av aktive forvaltere leverte svakere avkastning enn norske børsindekser i fjor. Avisen intervjuet en fondskunde som hadde investert i indeksfond og som mente at dette på lang sikt ville gi bedre avkastning enn aktivt forvaltede fond. Kan det stemme?

Og hvis det mot formodning skulle stemme; burde ikke alle vi som analyserer konjunkturer, bransjer og selskaper - og som aktivt forvalter porteføljer med aksjer og renteinstrumenter – heller overlate arbeidsoppgavene våre til maskiner og regneark?

Gir det i det hele tatt mening å investere i et utvalg av selskaper som forventes å skape verdier for eierne gjennom kursoppgang på børsen?

Bundet til masten

Indeksfond har som målsetting å gjenspeile verdiutviklingen i en definert børsindeks. Indeksforvaltere gjør ikke verdivurderinger av selskapene de investerer i. Hvis Statoil-aksjen har en vekt på 17 prosent i børsindeksen, så vil den også ha det i indeksfondet.

At Statoil-aksjer sannsynligvis vil vise svak verdiutvikling i perioder med fallende oljepris, er uten betydning. Indeksforvaltere vil også tviholde på sine Seadrill-aksjer, til tross for at selskapet er midt i en krevende restrukturering som trolig vil ende med tap for dagens aksjonærer.

Og som et grelt bilde på hvordan midler forvaltes i indeksfond: Da det svenske selskapet Fingerprint Cards ble inkludert i den lokale aksjeindeksen for to år siden hadde aksjeverdien blitt 17-doblet på tolv måneder. Indeksfondene gjorde det du skulle gjøre og kjøpte Fingerprint Cards-aksjer tilsvarende selskapets andel i indeksen. Denne heller mislykkede investeringen har til nå levert 90 prosent minus-avkastning til indeksfondenes samlede avkastning.

3,2 millioner indekser

Det finnes visstnok 3,2 millioner aksje- og obligasjonsindekser i verden. Og så finnes det 44.000 børsnoterte selskaper.

Globale aksjeindekser inkluderer rundt regnet 1500 selskaper. Det er knapt mulig for enkeltpersoner å fordøye detaljerte analyser av et så stort antall selskaper. For mange investorer som ønsker eksponering i globale aksjemarkeder har børshandlede fond vist seg å være nyttige instrumenter. Det finnes nå børshandlede fond som fokuserer på de fleste land, regioner og bransjer.

På New York-børsen måles verdiutviklingen i de 500 største selskapene med S&P 500-indeksen. Forvaltere med ambisjoner om å levere bedre avkastning enn S&P 500-indeksen har krevende mandater, og erfaringer viser at de færreste lykkes over tid. Det kan antas at de store amerikanske børsselskapene er perfekt priset til enhver tid og at det derfor skal være problematisk å finne «feilprisede» aksjer.

Våre erfaringer

Vi som forvalter Landkredittfondene har begrenset tro på at de som konstruerer indekser er bedre til å fatte investeringsbeslutninger enn oss selv. Våre to rentefond – samt aksjefondet Landkreditt Utbytte - har derfor ikke definerte referanseindekser.

Fremfor å fokusere på å skape meravkastning i forhold til definerte indekser, har vi som mål å levere høyest mulig risikojustert avkastning til våre andelseiere.

Vi investerer følgelig i selskaper som vi mener vil skape verdier for eierne, etter først å ha tatt tilbørlig hensyn til risiko. Vi investerer i selskaper som inngår i indekser, men vi investerer ikke i selskaper fordi de inngår i indekser.

Gode analyser og bevisste valg er kjernen i alle aktive investeringsmiljøer. Tydelige investeringsmandater og strategier er helt sentrale elementer i prosesser som over tid skal gi ønskede resultater.

Siden etableringen for knapt fem år siden har vårt Norge-fokuserte aksjefond Landkreditt Utbytte levert 116 prosent avkastning til andelseierne. Oslo Børs Fondsindeks har til sammenligning økt 69 prosent i verdi i den samme perioden.

Landkreditt Utbytte har vist lavere kurssvingninger enn konkurrerende og sammenlignbare fond siden etableringstidspunktet. Og målt på risikojustert basis (Sharpe) topper fondet rangeringen blant konkurrerende fond i perioden.

Vår ambisjon er fortsatt å levere god risikojustert avkastning til andelseierne.

Skribenter


Per-Erling Mikkelsen

Administrerende direktør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Aksje Global.


Sigurd Klev

Investeringsdirektør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.


Lars Kirkeby

Porteføljeforvalter for Landkreditt Høyrente og Landkreditt Extra.