Hopp direkte til innhold

Økende interesse for høyrentefond

Norske høyrentefond har vokst jevnt og trutt over de siste to årene, godt hjulpet av ny kapital og solid avkastning.


Lars Kirkeby

Porteføljeforvalter for Landkreditt Høyrente og Landkreditt Extra.

Høyrenteobligasjoner som investeringsklasse opplevde en eventyrlig vekst fra begynnelsen av 2012 og frem til et markant oljeprisfall entret scenen i andre halvår 2014. Utfordringen på det tidspunktet var at det norske høyrentemarkedet var kraftig eksponert mot oljeprisen, da omtrent 2/3 av det utestående volumet av høyrenteobligasjoner var knyttet til olje og oljeservice. Avkastningen fra norske høyrentefond ble negativt påvirket av kursfall på oljerelaterte kreditter, som i sin tur ledet til lavere interesse for høyrentefond som investeringsklasse.

I denne artikkelen har vi sett nærmere på utviklingen i samlet netto tegning blant norske høyrentefond over de siste to årene. Vi har tatt utgangspunkt i kategorien «Rente, NOK High Yield» hos Morningstar og inkludert 14 relevante fond fra fondsforvaltere som er medlemmer av Verdipapirfondenes Forening.

Vendepunktet kom i 2016

De negative effektene av det kraftige oljeprisfallet preget det norske høyrentemarkedet gjennom hele 2015 og kulminerte med negative kursutslag i starten av 2016. Siden den gang har markedsforholdene bedret seg betydelig og dermed har også interessen for høyrentefond tiltatt i styrke.

De 14 fondene som er inkludert i vårt utvalg hadde en samlet netto tegning på 1,1 milliarder i 2017 og hele 2,2 milliarder i første halvår 2018. De samme 14 fondene leverte en gjennomsnittlig avkastning på i overkant av 9 prosent i 2017 og omtrent 3 prosent etter første halvår 2018.

Det er flere faktorer som har bidratt til den positive utviklingen de seneste to årene og medført at markedet har blitt mer robust. Blant de toneangivende kan man nevne generell økonomisk vekst, stabile rentepåslag, flere selskaper fra ulike sektorer i markedet og lav andel mislighold av enkeltobligasjoner. I tillegg har det svenske høyrentemarkedet vokst betydelig de siste to-tre årene og dermed skapt et større nordisk høyrentemarked. Det siste er positivt både med hensyn til økt likviditet i markedet og større muligheter for risikospredning.

Oljeprisen spiller stadig en rolle, men kanskje ikke lenger hovedrollen, da det norske høyrentemarkedet blir stadig mer diversifisert. Ved utgangen av juli var 41 prosent av det utestående volumet av høyrenteobligasjoner direkte eksponert mot oljeprisen, sammenlignet med 63 prosent ved utgangen av 2013. 

 

Figur 1: Netto tegning i 14 utvalgte norske høyrentefond siste to år. Data hentet fra Verdipapirfondenes Forening (VFF).

Vekst i forvaltningsvolum, men også i nye høyrenteobligasjoner

Samtidig som høyrentefond har levert solid avkastning og forvaltningsvolumet tikker oppover, har også tilbudet av nye høyrenteobligasjoner økt. I løpet av 2017 ble det plassert høyrenteobligasjoner for et samlet volum på 58,4 milliarder kroner i Norge. Inneværende år har det blitt plassert nye høyrenteobligasjoner for 40,1 milliarder kroner (per utgangen av juli).

Grunnleggende økonomisk teori om tilbud og etterspørsel gjelder også i høyeste grad for det norske høyrentemarkedet. Høyere etterspørsel (netto positiv tegning) uten en tilsvarende økning i tilbud (nye høyrenteobligasjoner) vil normalt lede til kursoppgang på obligasjoner og dermed fallende rentepåslag. Det store tilbudet av nye høyrenteobligasjoner har bidratt til å holde rentepåslagene relativt stabile de to siste årene. Hittil i år har faktisk rentepåslag på de mer risikable høyrentekredittene i norske kroner steget jevnt og trutt, på tross av en stigende oljepris.

I motsetning til hva mange skulle tro, er ikke stigende rentepåslag utelukkende negativt for en investor i et rentefond. Et høyrentefond har til enhver tid et utall posisjoner med ulik løpetid og forvalter vil løpende reinvestere obligasjonene som kommer til forfall. I perioder med stigende rentepåslag vil de reinvesterte obligasjonene dermed gi høyere løpende avkastning for andelseiere i høyrentefond.

Figur 2: Utvikling i rentepåslag på høyrentekreditter i norske kroner. Kategorien «dobbel BB» omfatter de mest kredittverdige høyrenteobligasjonene, mens «enkel B» omfatter mer risikable høyrenteobligasjoner. Data er utarbeidet og vedlikeholdt av Landkreditt Forvaltning.