Hopp direkte til innhold

Mer til de store over hele landet

Landbrukspolitikken de siste årene har ført til mer fokus på større bruk. Men det har ikke ført til en svekking av distriktsprofilen.

Interessert i landbruk?

Hver uke legger vi ut rykende ferske landbruksartikler i bloggen vår.

Følg bloggen vår her

Når vi hører at de større gårdsbrukene har fått mer støtte, er det naturlig å tenke at det har ført til en dreining av virkemidlene mot Østlandet og Trøndelag. Men i følge en rapport fra Ruralis (tidligere institutt for bygdeforskning) er det ikke tilfelle.

Endring i signalene

Ruralis har analysert utviklingen av overføringene i norsk landbrukspolitikk de siste seks årene. Rapporten viser at det er endringer, men kanskje ikke slik man kunne tro i første omgang.

Det har vært endringer i de politiske signalene. Styrket fokus på økt matproduksjon, videreføre vektleggingen av landbruk over hele landet, men også større vekt på kostnadseffektivt jordbruk. Dette har blitt konkretisert gjennom bruken av budsjettmidler.

De store har hatt størst effekt

– Vi finner for det første en betydelig omfordeling til fordel for de største brukene. Disse har fått økte overføringer over de siste 6 årene, mens de små og middelsstore brukene har stått stille, skrives det i rapporten.

Det er viktig å være klar over at økte tilskudd til de største brukene forsterker den struktureffekten vi har av at de største brukene også er de som henter mest inntekt ut fra markedet. De store brukene har dermed vunnet både på pris og overføringer. De små har på samme måte tapt på de samme to punktene.

Mer til storfe og melk

– For det andre kan vi se en omfordeling mellom produksjoner. Det er en økning til fordel for storfeproduksjon, spesielt melkeprodusentene. Økningene skyldes både endringer i tilskuddssatser og økt produksjon på de enkelte bruk.

Saueproduksjon og kornprodusentene har hatt vekst, men ikke større enn prisstigningen i samme periode.

Ingen særskilt geografisk omfordeling

– Den geografiske omfordelingen av tilskuddene favoriserer ikke sentrale strøk. Samtidig har det lenge vært slik at det stadig blir færre bruk i Norge og at støtten derfor fordeles på færre bønder. Således ser vi en konsentrasjon, men ikke en geografisk sentralisering når det gjelder fordelingen av tilskudd, skriver Ruralis i rapporten.

Den største økningen i gjennomsnittsutbetalinger til bøndene over de siste seks årene har vært i de nordligste fylkene. Regionalt har Vestlandet tapt terreng, og Nord-Norge har kommet styrket ut av omfordelingene. Rapporten kan ikke finne et tydelig mønster med hensyn til hvilke distrikter som har vunnet og tapt på endringene i bruken av tilskuddsmidlene.