Hopp direkte til innhold

Melkekvoter til glede og besvær

Hvem skal ha fordel av melkekvotene? Den som selger kvoten sin eller den som produserer melken? Ingen konklusjon er trukket.

Nylig la en arbeidsgruppe fram en utredning om melkeproduksjon på flere kvoter, det vil si at man produserer på mer enn gårdens egen kvote. Gruppen er enige om situasjonen, men ikke enig om hva som skal gjøres. Nå må det tas videre politisk.

Dobling av kvotepris

Etter at Sylvi Listhaug i 2015 hevet taket for melkeproduksjon til 900 tonn per bruk, har prisen både på leie og salg av kvote økt kraftig. Før den tid var prisen relativt stabil med typisk 40 til 60 øre for leie og kvotepriser på 5-6 kroner.

Det har ikke vært uvanlig med en dobling av prisen de siste årene, men variasjonen over landet er stor. I Rogaland var normal leiepris i 2014 60 øre per liter, mens den i 2017 var kr 1,24. I samme periode økte salgsprisen fra seks kroner til over 15 kroner.

En av tre er ikke bønder

Overgangen vi fikk fra krav om aktive deltakere i samdrift til mulighet for passive deltakere, førte til at det blir vanskeligere å vurdere bortleiers posisjon. Er det rent bortleie eller en del av næringsvirksomhet?

Tallgrunnlag som arbeidsgruppen har fått fram antyder at omtrent en tredel av de som har sluttet med melkeproduksjon ikke lenger driver noe form for annen jordbruksproduksjon. Altså at en av tre av de som disponerer bort kvoten er ikke bønder lenger.

Markedet bestemmer prisen

I utgangspunktet er det vanskelig å forstå at et politisk tildelt virkemiddel som melkekvote er til salgs til markedspris. Dagens ordning forutsetter at kun 20 prosent av kvoten skal selges til staten til lav pris. Resten kan selges i til en pris som bestemmes av markedet.

For kvoteleie er det enda friere. Her kan du leie ut hele kvoten uten begrensninger i pris. I tillegg har de som har sluttet som bønder en fordel av at beskatningen ved bortleien er lavere. På kort sikt og ut fra dagens rentenivå og beskatning er derfor bortleie gunstig.

Ingen konklusjon

Arbeidsgruppen skulle foruten å se på enklere administrasjon av systemet, se på hvordan man kan redusere omfanget av kapital som går ut av melkeproduksjonen. I tillegg skal løsninger bidra til at aktive produsenter eier sine kvoter.

Det er ganske innlysende at dagens politiske ledelse og landbrukets representanter i arbeidsgruppen ikke kunne komme til en samlet konklusjon. De kommer derfor med en opplisting av 11 konkrete mulige endringer. Forslagene inneholder så å si alt utenom å avvikle kvotesystemet.

– Det pekes på at få tiltak vil bidra til å løse problemstillingene, og ingen av de nevnte tiltakene vil bidra til å løse alle de tre problemstillingene. De fleste forslagene vil også medføre andre uønskede konsekvenser, for eksempel mindre fleksibilitet i kvoteordningen og økt ressursbehov for forvaltningen, skriver arbeidsgruppen.