Hopp direkte til innhold

Markedet kan reguleres på dugnad

Ved årets jordbruksforhandlinger ble det etterlyst nye verktøy for markedsregulering. God gammeldags dugnad er et forslag.

Sunt bankvett

Hold deg oppdatert på det som rører seg innen finans og landbruk.

Se siste nytt

Flere ganger har vi i bloggen vært innom utfordringene deler av jordbruket opplever knyttet til  overproduksjon. Sist var det det at høyeffektive svineprodusenter opplever at det produseres mer enn markedet vil ta unna. Temaet engasjerer både i organisasjonene og blant enkeltbønder.

I følge Norsvin produserer vi i dag tre prosent mere svinekjøtt enn hva markedet trenger. Næringen taper en kvart milliard kroner i omsetning i året. Fordelt per kilo svinekjøtt er tapet kr 1,85 per kilo. For den enkelte svineprodusent snakker vi om tap i hundretusenkroners klassen.

Må løses i fellesskap

På årets Bondeting tok Anne Aasnæs Anvik til ordet for at hun og andre svineprodusenter som har vært med på å skape overproduksjonen også burde ta ansvar for å regulere videre produksjon.

– Svineprodusenter fra de ulike varamottakerne som Nortura, Furuseth, Fatland og andre må sette seg ned rundt et bord slik at hele næringa blir enige om tiltak og forplikter seg til å følge dem. Dette har vi lov til å gjøre i henhold til primærunntaket i konkurranseloven, sa Anvik.

Norsvin viser økonomisk effekt

En nøkkel ligger i reduksjon av antall. Det mest effektive er å redusere antall purker. Norsvin viser at dersom alle reduserer purketallet med 4 prosent kan samtidig slaktevektene økes noe, slik at det også oppnås en mer optimal vekt på slaktegrisen.

Beregnet effekt av et slikt tiltak er kr 185.000 i økt inntekt for en smågrisprodusent som reduserer antall årspurker fra 100 til 96 årspurker. En kombinert produsent med 50 årspurker i dag vil kunne øke inntekten med kr 160.000 hvis antall årspurker reduseres til 48.

Størst effekt ved å redusere antall årspurker

Både Norsvin og Norges Bondelag ber nå svineprodusentene å være med på en dugnad.

– Dersom vi fortsatt klarer å ha god dyrevelferd, er det ikke tvil om at vi produserer billigst med stor produksjon per mordyr. Kostnaden ved selve purka fordeles på flere smågriser. Det er derfor bedre å redusere purketallet enn å redusere ytelsen på purkene, dersom totalproduksjonen av svinekjøtt må ned, skriver Norsvin.

Som vist over vil en smågrisprodusent tjene kr 185.000 hvis alle reduserer antall purker med 4 prosent. Hvis derimot alle reduserer antall smågris per årspurke med 4 prosent, er innsparingen beregnet til kr 154.000 for en 100 årspurkers besetning. Å redusere purkeantallet gir dermed 20 prosent bedre økonomisk effekt.