Hopp direkte til innhold

Kvitt eller dobbelt

Har du levd en stund, husker du sikkert tv-quizen Kvitt eller dobbelt, som klistret folk til tv-skjermene fra tidlig på 60-tallet. Hvilke likhetstrekk finnes mellom Kvitt eller dobbelt og forvaltning av penger? Flere, viser det seg.


Per-Erling Mikkelsen

Administrerende direktør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Aksje Global.

Kvitt eller dobbelt var, med noen opphold underveis, å se i ruta helt frem til 2010. I dette programmet fikk noen kunnskapsrike deltagere bryne seg skikkelig på spørsmål i et selvvalgt tema, som de mente å ha spesielt gode kunnskaper om. De vant en god sum penger for hvert riktig svar de ga. Deretter ble de spurt om de ville gå videre med sjanse for å doble pengene. Svarte de imidlertid feil, tapte de alt og var ute av konkurransen.

Hva i all verden har dette med forvaltning av penger å gjøre tenker du kanskje? Vel, en god del faktisk. Det er fristende å trekke frem historien om kraft-trader Einar Aas og hans vekst og fall. Den har noen klare likhetstrekk med Kvitt eller dobbelt. Aas var utvilsomt meget kompetent på sitt fagfelt og i Kvitt eller dobbelt-terminologi hadde han allerede vunnet de 24.000 - minst. Han gikk imidlertid videre i konkurransen, satset alt på ett kort og tapte hele innsatsen, pluss litt til. For andre som har bygget seg opp en betydelig kapitalreserve, ville nok en strategi med fokus på å bevare kapitalen gjennom å spre risikoen, være å foretrekke.

Ulik tilnærming  

På midten av nitti-tallet arbeidet jeg som daglig leder i et svensk-eiet forvaltningsselskap. På et tidspunkt startet vi opp et investeringsselskap med formål om å eie og forvalte en portefølje av russiske aksjer. På den tiden var dette utvilsomt høyrisiko investeringer. Ikke minst var den politiske risikoen skyhøy.

En betydelig del av kapitalen i investeringsselskapet ble tegnet av norske investorer, mens en begrenset del ble tegnet av svenske investorer. Svenskene synes jevnt over at dette var for risikabelt. Og da snakker vi om svenske investorer som hadde lang erfaring med aksjeinvesteringer. De hadde en stor andel av sine midler i aksjer, men med god risikospredning.

Jeg mistenker at samlet aksjeandel i porteføljene hos de norske investorene som tegnet seg var mye lavere, men at Kvitt eller dobbelt-mentaliteten medførte at «loddet» i Russland ble benyttet. Svensk tilnærming var altså høy aksjeandel, men Russland var for risikabelt. Norsk tilnærming var lite aksjer generelt, men en drøm om å gjøre en kule på dette «loddet».

For egen del tror jeg den svenske tilnærmingen gir best resultat over tid!    

Høsting av risikopremie

Når man investerer i en bred portefølje av aksjer, er den overordnede målsetningen å høste den langsiktige risikopremien som ligger i aksjeinvesteringer (ref. svensk tilnærming). På lang sikt kan denne risikopremien grovt anslås til 4-5 prosentenheter. I praksis betyr det at en bredt sammensatt aksjeportefølje bør gi 4-5 prosentpoeng høyere avkastning over tid enn renten på en høyrentekonto i bank.

Aksjefondet Landkreditt Aksje Global er et velegnet instrument for å høste denne risikopremien. Fondet tilbyr ikke noe høyrisiko, ensidig innrettet, veddemål med binært utfall. Du får altså ikke «vinn eller forsvinn» her. Du investerer derimot i et fond som har innebygget risikospredning i form av å eie et antall underfond som igjen er investert ned i et relativt stort antall selskaper spredt utover mange ulike bransjer og land.

Det aller meste av spenningen i hverdagen i dette fondet er det de underliggende aksjemarkedene som står for, når de en gang i blant korrigerer ned etter en litt for rask oppgangsperiode. Eller når markedene en sjelden gang tar seg en real «nose dive», slik de for eksempel gjorde i forbindelse med Finanskrisen i 2008 eller i forbindelse med Teknoboblen i 2000. Men skal du høste aksjemarkedets risikopremie, må du faktisk tåle akkurat denne spenningen.

Universets sterkeste kraft

I Landkreditt Aksje Global vil avkastningen variere over tid med markedsbevegelsene nevnt overfor. Avkastningen over tid blir likevel høy når man i tillegg til den risikopremien som aksjer tilbyr, kan legge «universets sterkeste kraft», rentes-rente effekten på toppen.

Landkreditt Aksje Global har gitt sine andelseiere 7 prosent årlig avkastning siden starten i 2005 og 13 prosent årlig avkastning de siste fem år, målt pr. utgangen av september i år. Da skal man ha i mente at perioden fra 2005 til i dag også rommer Finanskrisen hvor aksjekursene globalt falt mer enn 40 prosent.

Figur 1: Avkastning for Landkreditt Aksje Global siden oppstart

 

Hvorfor fond i fond? 

Landkreditt Aksje Global er et globalt fond i fond. Som nevnt ovenfor innebærer det at fondet investerer ned i et knippe av underfond som i sin tur er investert i et stort antall selskaper spredt utover mange ulike bransjer og land.

Da tenker du kanskje at fond av fond kun er et konstruksjon som er laget av oss for å skjule flere lag av kostnader. Slik er det ikke. Det årlige forvaltningshonoraret er definert til 1,25 prosent pr. år uansett hvilke underfond som til enhver tid inngår i porteføljen. Det er oversiktlig og transparent, og all angitt avkastning som angis for fondet på nettsider og i media er beregnet etter fradrag for dette forvaltningshonoraret.

Muligens vil du også kunne innvende at fond i fond blir for bredt sammensatt og derved for likt hele markedet i sammensetning. Det er riktig at porteføljen vil romme et stort antall selskaper, men det er fullt mulig å ta rimelig aktive standpunkter i forvaltningen. Eksempelvis har global-fondet i dag betydelig mindre eksponering mot teknologisektoren enn markedet generelt, og ditto mer eksponering mot finanssektoren.

Disse standpunktene fremkommer som rene allokeringsbeslutninger som jeg som forvalter gjør ved å velge ut et fåtall underfond, børshandlede fond eller aktive fond, som i sin tur tilbyr eksponering mot ulike aksjemarkeder.

Figur 2: Sektorsammensetning for Landkreditt Aksje Global pr 31.08.2018

Kilde: Morningstar.no og MSCI

Et stort selskapsunivers

I vårt norske aksjefond Landkreditt Utbytte eier vi et 30-talls selskaper plukket fra det begrensede norske aksjeuniverset. Det er fullt ut håndterbart for en dyktig forvalter å holde oversikten over samtlige selskaper.

Hopper vi til det globale universet øker kompleksiteten betydelig. Jeg har ikke sjanse til å holde oversikten over mer enn 2.000 ulike selskaper (sum antall selskaper som finnes i Morgan Stanley sin verdensindeks for alle land) verden over i et utall ulike land og bransjer. Selv om gode filtre kan begrense antallet interessante selskaper en del, er det fortsatt veldig mye å sette seg inn i.

Vår innfallsvinkel er derfor å allokere midlene mellom land og markeder. Valg av enkeltselskaper lar vi enten være underordnet (i de tilfeller vi har valgt å bruke børshandlede indeksfond) eller så overlater vi det til andre (når vi har valgt å bruke aktive fond). 

Så vil tiden vise om vår innfallsvinkel til forvaltningen i Aksje Global bærer frukter!