Hopp direkte til innhold

Kraftig gjeldsøkning blant bønder

I 2016 økte gjelda for bonden med 7,6 prosent. Gjeld per bruk er nær firedoblet siden 1999. Lavt rentenivå redder mange.

Gjelden i norsk landbruk er doblet fra 1999 til 2016, samtidig er gjeld per bruker nær firedoblet. Mens en gjennomsnittsbonde hadde kr 579.000 i gjeld i 1999, har bonden nå kr 2.140.000 i snitt.

I perioden 1999 til 2016 har antall bønder med gjeld over 4 millioner kroner økt fra 400 til 6.150. Bare siste året økte gjelda med 7,6 prosent. De siste fem årene har gjeldsøkningen vært 28 prosent. Dette viser skattetall for 2016 som Statistisk sentralbyrå presenterer.

Fortsatt rimelig rentenivå

Økningen i gjeld har ikke slått så hardt ut på likviditeten fordi vi har hatt en lav rente de siste årene.

Mens gjelden har steget med kr 250.000 på to år, har renteutgiftene gått ned med 10.000 kroner på fra kr 73.200 i 2014 til kr 63.200 i 2016.

I snitt betalte bonden i 2016 i underkant av 3 prosent for sin gjeld. Tilsvarende to år tilbake var 3,9 prosent. Til sammenligning var renteutgiften 5,8 prosent av gjelda i 1999, det vil si det dobbelte av i dag.

Jordbruksinntekten utgjør 30 prosent

I gjennomsnitt har de knapt 39.000 bøndene et næringsoverskudd fra jordbruket på kr 190.100. Samlet inntekt er imidlertid kr 643.700 som følge av lønn, pensjon og andre næringsinntekter. Jordbruksandelen utgjør dermed i underkant av 30 prosent av samlet inntekt.
30 prosent av de som er registrert med jordbruk som næring, har underskudd. De som har mer enn kr 400.000 eller mer i næringsinntekt utgjør 17 prosent av bøndene.

Flere med underskudd og stort overskudd

Det er økninger i antall brukere i hver ende av inntektsskalaen. Går vi tilbake 2010 hadde 26 prosent underskudd. I den øverste inntektsgruppen, over kr 400.000, har andelen økt fra 12 til 17 prosent.

Jordbruket har minst økonomisk betydning i Hordaland og Telemark. Her har 40 prosent eller mer underskudd fra jordbruket, mens kun 7-8 prosent har overskudd over kr 400.000. Gjennomsnittsinntekten fra landbruket er i disse fylkene kr 106.000.

11.000 heltidsbønder?

Begrepet "heltidsbonde" er ikke klart definert. I denne sammenheng kan vi i alle fall vise at det er 28 prosent av bøndene som har mer enn halvparten av inntekten sin fra jordbruket. Ut fra en slik definisjon var det i underkant av 11.000 heltidsbønder i Norge i 2016.

Andelen er den samme som for et par år siden, men det har her skjedd en liten dreining i retning av at en større andel har mer enn 90 prosent av inntekten fra jordbruket. Flest "heltidsbønder" finner vi innen melkeproduksjon (71 prosent) og svin/fjørfe (56 prosent).

Inntektstoppen

På inntektstoppen ligger bønder i Rogaland og Nord-Trøndelag med rundt kr 240.000 i inntekt fra jordbruket. Her er også andelen med inntekt fra jordbruket med mer enn kr 400.000, over 20 prosent. Bare hver fjerde bonde i disse fylkene driver med underskudd.

Størrelse er også avgjørende for hvordan resultatet blir. Har du under 100 dekar jord er det over halvparten som har underskudd. Mens har du mer enn 500 dekar jord er det over halvparten som har mer enn kr 400.000 i inntekt fra jordbruket.