Driftsgranskinger for 800 bruk er lagt fram av NIBIO. Tallene er en analyse av regnskapsåret 2017 og viser stor variasjon. Men en hovedkonklusjon er at kostnadene økte mer enn inntektene.
– Generelt auka kostnadene meir enn inntektene for mange i næringa. Auka prisar pluss volum og tilskotsauke var ikkje nok til vege opp for at kostnadsauken, sier seniorrådgjevar og driftsgranskar Torbjørn Haukås i NIBIO.
Stor variasjon
Den gjennomsnittlige jordbruksinntekten per årsverk var på kr 323.300 i 2017. Bøndene på de flate bygdene i Trøndelag hadde rekorden på kr 370.200 og slo bøndene på Jæren med en drøy tusenlapp.
Av de ulike produksjonene var frukt- og bærdyrkere årets vinner med kr 350.100 per årsverk. Årsaken er et godt avlingsår. I andre enden finner vi ikke uventet sauebøndene med kr 130.100 per årsverk. Her må overproduksjon og lave priser i markedet ta mesteparten av skylda.
Kostnadsøkning
Selv om økonomien i saueholdet gikk ned med 28 prosent, er det ikke avregningspris alene som er årsaken. Også disse var rammet av kostnadsveksten. I 2017 var den generelle prisstigningen i samfunnet (konsumprisindeksen) på snaut to prosent, mens granskingen viser en kostnadsøkning i landbruket på 6 prosent.
- På kostnadssida gjorde fem prosents auke i kraftfôrprisen tydeleg utslag på resultata saman med auka kostnadar til maskinleige og leasing. Den samla kostnadsauken vart på seks prosent, inntektene auka med fire.
Fortsatt høyt investeringsnivå
Gjennomsnittlig nettoinvestering per bruk gikk ned fra kr 150.700 i 2016 til kr 126.500 i 2017. Dette utgjør en markert nedgang på 16 prosent.
– Investeringsnivået er framleis høgt, og dei store bruka investerer mest. Det vart investert i maskiner, bygningar, jord og mjølkekvote. Høgast nettoinvestering var det i Trøndelag og på Jæren, skriver NIBIO.
Samtidig økte gjelden på de undersøkte brukene med 6 prosent i snitt per bruk. Gjeldsandelen for var 47 prosent i 2017 og det er det same som året før. Rentekostnaden økte med 5 prosent som følge av økt gjeldsnivå.
