Hopp direkte til innhold

Klar nedgang i inntekt for sau og svin

Fjorårets inntektsresultat viser at taperne er bønder med sau og svin. Men investeringene har ikke stoppet ikke opp.

Fagsider landbruk

Les våre guider innen følgende tema:

Eierskifte

Investering

 Sikre fremtiden

Hvert år kommer Tveit Regnskap, som har regnskap for 1.700 gårdsbruk, med en analyse av inntekten fra selskapets nedslagsfelt, Haugalandet og Sunnhordaland. Tallene for 2017 spriker noe, men noen tendenser trår tydeligere fram.

Svinebøndene tjener mindre, men fortsatt godt

Dekningsbidraget for slaktegris gikk ned med 12 prosent i 2017. Smågrisprodusentene noterer seg for en nedgang på kr 1.700 per purke. Det betyr at bønder med en normal besetning purker på Haugalandet fikk en nedgang på kr 180.000 i inntekt i 2017.

– Gris er tradisjonelt ein produksjon som har kasta godt av seg, og mange grisebønder tener framleis greitt med pengar på gris. Men ytterlegare forverring av overproduksjonen slik ein har sett utover i 2018 vil absolutt påverka innteninga hjå dei fleste, skriver Tveit Regnskap i analysen

Det butter for sauebøndene

Sauebøndene fikk et etterlengtet løft i 2014 og 2015, men i følge Tveit Regnskap begynte de allerede i 2016 å merke resultatet av overproduksjon. Betydningen dette har for økonomien har de fått merke ennå mer av i 2017. Etter tilskudd gikk dekningsbidraget ned med 400 kroner til kr 1.780 per søye.

– Resepten på å gi bøndene ei god inntening er såre enkel, men dog så vrien å oppnå; produser akkurat nok eller helst litt mindre enn det marknaden etterspør. Overproduksjon pressar utbetalingsprisen til bonden og tilhøyrande inntening. For gris og sau produserte bøndene meir enn det marknaden greidde svelge unna, og ein såg ei noko svakare inntening i 2017, skriver Tveit Regnskap.

Fortsatt investeringsvilje

Bonden på Haugalandet har ikke mistet troen. De langsiktige investeringene øker fortsatt, mens maskininvesteringen falt markert i 2017. Her registreres en nedgang på kr 28.000 per bruk, noe som betyr omlag 20 prosent mindre enn i de foregående år.

Total investering er fortsatt langt høyere enn den skattemessige avskrivningen, det vil si at det er en positiv nettoinvestering på over kr 100.000. Gjeldsøkningen var på snaut kr 50.000, så total gjeldsprosent hadde en svakt positiv utvikling. Den er nå på 64,2 prosent og gjennomsnittlig gjeld på brukene er 2,9 millioner kroner.