Hopp direkte til innhold

Innlandsbonden er optimistisk

Bøndene i Oppland og Hedmark har opplevd en positiv utvikling. Mange har tro på at den positive trenden vil fortsette.

Fagsider landbruk

Les våre guider innen følgende tema:

Eierskifte

Investering

 Sikre fremtiden

I tillegg til at landbruket i Innlandet er preget av optimisme og pågangsmot, driver de aller fleste gårdbrukerne driver godt og gjør det bra økonomisk. Dette viser en undersøkelse gjennomført blant rundt et tusen bønder i Oppland og Hedmark. Rådhuset Vingelen har i samarbeid med Ruralis gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra fylkesmannen.

Vil vokse og ha mer jord

– Trendundersøkelsen viser at Innlandsbonden over tid har hatt en positiv utvikling, og mange har tro på at den positive trenden vil fortsette. De fleste bøndene ønsker å utvide produksjonen og jordbruksarealet. «Alle» vil vokse, og nesten ingen vil redusere det dyrkede arealet, konkluderes det i rapporten.

Det stilles spørsmål om dette kan føre til det bli for lite dyrket jord tilgjengelig. Etterspørselen etter leiejord vil være økende og bonden kan møte begrensninger. Rapporten belyser også utfordringen med den store leiejordsandelen og utfordringene med at leiejorda nedprioriteres når det gjelder vedlikehold som grøfting/drenering.

Vil anbefale barna å overta

– Hele to av tre gårdbrukere i Innlandet vil anbefale barna å ta over gården etter seg. Likevel er det mange som ikke vet om noen av dem kommer til å overta, eller som ikke har noen klare arvtagere. 40 prosent av innlandsbøndene sier at det er «lite sannsynlig» eller «usannsynlig» at noen i familien vil ta over gården.

Bare 9 prosent er klare på at de ikke vil anbefale barna å ta over. Mest negative til å gi slik anbefaling til egne barn er de i Sør-Østerdal, Glåmdalen og Lillehammerregionen. Her er andelen dobbelt så høy som i resten av Innlandet.

Men vil det blir drift framover?

At foreldre anbefaler overtakelse er ikke det samme som at barn vil overta. Bare 8 til 10 prosent av gårdbrukerne i innlandet svarer "helt sikkert" at noen vil drive gården videre. Rundt 40 prosent anser det som "lite sannsynlig" eller "usannsynlig" at gården blir overtatt og drevet videre av familiemedlemmer.

Det er færre enn halvparten av melkeprodusentene i Innlandet som tilfredsstiller kravet om at all melkeproduksjon skal skje i løsdriftsfjøs fra 2034. Undersøkelsen viser at ikke alle er klare for å gjennomføre denne endringen de neste fem årene. Den eneste regionen som skiller seg positivt ut er Hadeland der 30 prosent planlegger investeringer over 1 million kroner.

Ikke store nok investeringer

– De siste årene har det gradvis blitt flere gårdbrukere som oppgir at de har investert i brukets bygninger. I årets undersøkelse ser vi at det er mange som investerer, men få som gjør – eller planlegger å gjøre - de store investeringene, står det i rapporten.

«Trender i norsk landbruk» (Trendundersøkelsen) er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere. Undersøkelsen gjentas hvert annet år, slik at man fra 2002 har fått etablert en database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid.