I samarbeid med analyseinstituttet YouGov har vi gjennomført en undersøkelse av nordmenns planer for årets skattepenger. I følge undersøkelsen har nær 90 prosent sjekket skatteoppgjøret for 2017. Av disse får 8 av 10 igjen penger på skatten, mens 2 av 10 får restskatt.
Betales ut fra 27. juni
De første skattepengene utbetales 27. juni. Pengene dukker opp i samme periode som de fleste allerede har ekstra velfylt beholdning med feriepenger på konto. Fristelsene er mange, og pengene brenner i lomma. Nå gjelder det å holde hodet kaldt.
– Det er fort gjort å gi etter for fristelser når skattepenger og feriepenger i løpet av noen få sommeruker gjør kontoen ekstra velfylt. Det gjelder å ha en plan for å disponere disse pengene på en god måte, sier Lars Johannessen, som er leder for personmarked i Landkreditt.
Vil betale ned på gjeld
Undersøkelsen viser at 22 prosent av de som har penger til gode, planlegger å bruke pengene til å betale ned på boliglån, kredittkortgjeld eller annen gjeld.
– Det er mye sparing i å betale ned på gjeld, så dette viser sunn fornuft. Prioriter gjerne den dyreste gjelda først, lyder Johannessens råd.
Størst andel som skal bruke pengene til å nedbetale gjeld finner vi i aldersgruppen mellom 30 og 39 år. 1 av 3 blant de spurte i denne aldersgruppen vil benytte skattepengene til å betale ned på gjeld.
Andelen som skal benytte skattepenger til gode til å betale ned på gjeld, synker naturlig nok med alderen. I aldersgruppen fra 60 år og oppover er det 14 prosent av de som får igjen penger som skal benytte disse til å kvitte seg med gjeld.
En buffer er god å ha
Hele 36 prosent av de spurte planlegger å sette pengene på sparekonto, mens 24 prosent vil bruke dem på ferie.
– Det er gledelig å se at så mange planlegger å spare pengene. Det viktigste er å unngå at alt går til kortsiktig forbruk og sørge for å sette av en sum til en bufferkonto. Ha gjerne to til tre månedslønner sparekontoen til enhver tid — det kan være godt å ha på en regnværsdag.
Johannessen råder alle til å legge en plan for både kortsiktig og langsiktig sparing, hvor den kortsiktige sparingen er en buffer til uforutsette utgifter, mens den langsiktige sparingen er til større formål.
– Er du komfortabel med ditt gjeldsnivå, og har bufferkonto på plass, så bør du tenke på din langsiktige sparing og komme i gang med å spare til pensjon, sier Johannessen avslutningsvis.
