Hvem skal tjene på melkekvotene?

Da kvotesystemet for melk ble innført var det ingen som tenkte at dette skulle være en inntektskilde for opphørte melkebønder.

Sunt bankvett

Hold deg oppdatert på det som rører seg innen finans og landbruk.

Se siste nytt

I følge statistikken er nå være sjette kvoteliter eid av en bonde som ikke selv driver melkeproduksjon. Som kjent kan denne leies ut til meget gode priser. Hvis man ikke ønsker å leie den ut, er det mulighet for å selge kvoten til rekordhøye priser.

Prisboble som kan sprekke

Leder av Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, deltok i forrige uke på et møte på Tynset i forbindelse med Nationens 100-års jubileum. Han pekte på at økende prisen på melkekvoter har ført til økt kapitalbinding, gjeldsgrad og risiko i næringa.

– Vi har endt opp i en situasjon hvor vi har en prisboble på melkekvoter. Kvotene er blitt et spekulasjonsobjekt, og det smarteste du kan gjøre nå er å kjøpe kvote for 18 kroner literen og leie den ut for mellom 1,50 og 2 kroner literen, sa Aas-Eng i følge Nationen.

På hvilken måte vil boblen sprekke?

Jeg er enig med Erling Aas-Eng i at før eller siden kommer boblen til å sprekke og at dette medfører en risiko for næringen. I mellomtiden vil bøndene og tidligere bønder benytte seg av muligheten som ligger i den. En bonde fortalte meg at han ikke hadde behov for mer kvote, men kjøpte like fullt det han kunne få tak i for så å leie det ut. Ingen annen investering ga han en så god avkastning.

At det helt lovlig er mulig med slike tilpasninger, er et tegn på at boblen vil sprekke på et tidspunkt. Spørsmålet som ikke så lett å svare på er om boblen vil sprekke gjennom at markedet slutter å etterspørre kvoter eller om det vil skje fordi staten griper inn.

Statlig tildelt rettighet

Etter min oppfatning er det helt ulogisk at en bonde som slutter med ku skal kunne tjene penger på en statlig tildelt rettighet. Men vi rører her ved et grunnleggende problematisk forhold: Norsk landbruk er en salig blanding av markedstenkning og politisk styring.

Fra den politiske siden burde staten trekke inn og dele ut alle slike rettigheter. Prisnivået har de allerede fastsatt gjennom statlig kjøp av melkekvoter til kr 2,50 per liter.

På den andre siden er det ønskelig at den enkelte skal kunne utvikle seg fritt i størrelse i egen produksjon. Riktignok er det satt en øvre grense på 900 tonn, men denne er så høy at for de fleste bønder i distrikts-Norge stopper vurderingen av størrelse som følge av helt andre lokale forhold.

Liten vilje til å gjøre noe

Erlin-Aas Eng gjorde en beregning som viser at det årlig går en halv milliard kroner ut av næringen til tidligere melkeprodusenter som følge av kjøp og leie av melkekvoter. Ut fra dagens gjennomsnittskvoter er det ikke uvanlig at en bonde som slutter kan selge kvote for mer enn 2 millioner kroner eller leie ut for et par hundre tusen kroner i året.

Med så god fallskjerm er det et press på organisasjonene til å ikke gjøre noe med ordningen. Men som vanlig er det en gruppe som vil bli de store taperne: Unge bønder som vil inn i næringen.