Hopp direkte til innhold

Hva skjer med den norske grisen?

Eller kanskje jeg skulle spurt: Skjer det noe med bonden som steller grisen? Eller er det økonomien som skaper uro?

Det er mange oppslag i media om svin for tiden. De går i mange ulike retninger og en kan få inntrykk av at det er krise. Vi må slå fast at det er ingen krise, men fokus på holdninger og kravet til omstilling øker.

Framgang på én grisunge på ett år

Resultater som Animalia presenterer for 2017 viser at produksjonsresultatet i svineproduksjonen aldri har vært bedre. Særlig viser SPF-besetningene (spesifikk patogenfri) at fokus på sykdomsfrihet i besetningene gir gode utslag. Foruten god dyrehelse, utmerker disse besetningene seg med svært lavt fôrforbruk.

Svineprodusentene som driver med purker oppnår svært gode produksjonsresultater. Ingris-resultatene viser i 2017 et landsgjennomsnitt på 1,0 flere avvente grisunger per årspurke fra året før. I tillegg vokser slaktegrisen raskere og dødeligheten synker.

Slikt blir det overproduksjon av

Helt siden begrepet "svinesyklus" ble et kjent økonomisk begrep for mer enn hundre år siden, har produsenter av svinekjøtt levd med opp og nedturer i markedet. Så lenge de har klart å holde disse svingningene så noenlunde innenfor normalen, har dette vært med på å gi mulighet for god fortjeneste.

Imidlertid har svineprodusentene vært veldig effektive. Det betyr at uten økning i konsesjonsgrenser på mange år, har man på færre griser produsert mye mer svinekjøtt. Når forbrukeren ikke har økt sitt inntak like mye, blir det overproduksjon.

Markedsregulering som dugnad?

Den nyeste prognosen for mai 2018 viser et økende overskudd av gris i 2018 og en krevende markedssituasjon. Overskuddet på 4.300 tonn er mer enn dobbelt av hva som ble lagt fram ved forrige prognose for to måneder siden. Selv om det forventes en nedgang i bedekning på 1 prosent, forventes det en effektivitetsøkning på 2 prosent.

Det skal mer enn en god grillsommer til for å løse denne utfordringen. Det er bare kort tid igjen før vi mister eksportmuligheten og i tillegg skal vi fase inn en ribbekvote fra EU på 300 tonn.

– Det innebærer at purketallet må ned framover og at det ikke er rom for å øke kapasiteten gjennom nyetableringer, sier Ole Nikolai Skulberg, direktør for Totalmarked kjøtt og egg.

Holdninger og omstilling

Med Mattilsynets rapporter fra Rogaland i bakgrunnen, kan det være riktig å spørre om det har blitt mer krevende å være svineprodusent. For mange er det å drive med slaktegris en bijobb, enten ved siden av melkeproduksjon eller jobb som lønnsmottaker. Det hevdes at den nye hybriden, TN70, er mer krevende å stelle. Kanskje ikke alle skal drive med gris?

Fortsatt viser tallene fra Ingris at det er store individuelle forskjeller blant bøndene i næringen. Med samme tilgang til genetisk materiale for alle svineprodusenter ser vi at den beste tredelen har 29,0 avvente grisunger per årspurke, mens den dårligste tredelen har 23,2.